I Den tause pasienten møter vi Alicia Berenson som skriver dagbok for å utløp for følelsene sine – men mest for å berolige Gabriel, bevise for ektemannen at hun har det bra. Det siste hun vil, er å være til besvær for Gabriel eller gjøre ham ulykkelig på noe vis. Inntil hun en kveld skyter ham fem ganger i ansiktet og aldri mer sier et ord. Seks år etter tragedien dukker det opp en ledig stilling på institusjonen The Grove der Alicia er innlagt. Psykoterapeuten Theo Faber er overbevist om at han kan få Alicia til å snakke, noe ingen andre har klart. Mens vi følger Theo Fabers jakt på Alicias minner, får vi innblikk i Alicias dagboknotater. «Den beste psykologiske thrilleren siden Gone Girl og Piken på toget.» ASLAK NORE, AFTENPOSTEN A-MAGASINET

Den tause pasienten

I den uttørkede småbyen Riversend i Australia, skyter og dreper den unge presten Byron Swift fire mennesker fra menigheten rett utenfor kirka, før han selv blir skutt av en lokal politibetjent.  
 
Ett år etterpå kommer journalisten Martin Scarsden til Riversend for å skrive en sak om hvordan byen har taklet tragedien. Men når han begynner å snakke med de lokale og hører deres versjon, skjønner han at ryktene om at presten var pedofil, som ble trukket fram som motiv i en sak i hans egen avis, kan være usanne. Lag på lag avdekker Scarsden hemmeligheter som har preget innbyggerne i årevis, hemmeligheter som de ikke ønsker at noen skal rote i. 
 
Når Scarsden gjør framgang i saken, skjer en dramatisk utvikling da to tyske ryggsekk-turister, som har vært savnet siden kirkeskytingen, blir funnet drept i en innsjø.  Martin Scarsden befinner seg i en mediestorm. Han må sette både jobben og egen helse på spill, for å finne sammenhengen mellom massakren og funnet av de døde turistene.

Krattlandet

roman

Se en annen vei er en intens psykologisk thriller fra et høstmørkt, vakkert og brutalt Budapest. I Budapest stjeler to hjemløse gutter noe de ikke burde stjålet, og kort etter jages de av byens mest hensynsløse jegere. Den norske medisinerstudenten Marlen Glenne trekkes inn i den dødbringende jakten ved en tilfeldighet. Eller skjer det for at hun skal måtte snu seg og se mørket i sin egen fortid?

Se en annen vei

"Du er klar over at jeg er døende? sier mor. 
- Ja, sier jeg.  
Det blir stille. 
- Det er en sykepleier her som har sett bilde av deg i avisen, der du sitter i en rullestol, sier hun. - Du elsker visst å se annerledes ut, og å vise det". 
 
Moren har løyet for ham hele livet. Han har ikke fått vite at onkelen og bestefaren hadde den samme arvelige muskelsykdommen som han har. Hvorfor var det så viktig for moren å tie om dette? Han har forsøkt å få henne i tale, til ingen nytte. Det haster ettersom datteren er gravid. Stamtreet må være kjent for at ny medisinsk kunnskap skal kunne hjelpe. Skjuler moren noe mer? 
 
"Det siste fotografiet" er en roman om forakt, skam og hemmelighold, og om stridslyst. Den er en frittstående oppfølger til "Det hvite badehuset" (2017).

Det siste fotografiet

Elling 20 år etter vi forlot ham i Elsk meg i morgen, like sår og morsom som alltid. Han har flyttet inn i en sokkelleilighet hos enkefru Annelore Frimann-Clausen på Grefsen i Oslo. Dette er Ingvar Ambjørnsens femte bok om Elling. Den står ikke tilbake for noen av de andre, tvert imot er det en helt nydelig og gripende skildring av et ensomt menneske, som svært mange vil kjenne seg igjen i.

Ekko av en venn

kriminalroman

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne. Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger. Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Dronen

Byens spor - Maj av Lars Saabye Christensen er bind to i romanserien Byens spor. Sentralt i Byens spor står Maj, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye med menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnen i Røde Kors som utgjør Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Jespers kamerat Jostein som går i slakterlære og er på vei inn i arbeidslivet, et liv også Maj må tre inn i. For ting begynner å haste: "Stine sover allerede på divanen innerst i spisestuen. Det er hennes rom, spisestuens hjørne. Snart sover Jesper også. Men Maj får ikke sove. Månen flytter seg fra vindu til vindu. Dagen gikk ikke opp likevel. Det er streker i regningen. Det er for mange tanker: Jesper, rekker han å lære seg det nye stykket før 17.mai? Og Stine, hvorfor har hun aldri noen venniner med seg hjem? Og denne Bjørn Stranger, slutter han aldri å gå fram og tilbake? Og nå har hun Margrethe å tenke på også, i tillegg til drakten på Steen & Strøm, hvitvasken og tiden, tiden som aldri strekker helt til. Det er disse tankene som holder henne våken. Og de munner ut i det som Maj aller helst ikke vil tenke på: Hun har ikke vært sammen med en mann siden Ewald. Skal hun leve resten av livet på samme vis?"

Byens spor

I Kim Leines episke storverk Rød mann/Sort mann følger vi den danske koloniseringen av Grønland i første halvdel av 1700-tallet. Vi følger alle dem som frister lykken i det nye landet: guvernøren og de militære, leger, prester, skipskapteiner og håndverkere, men også desertører, tyver og horer. Sjelden har en forgangen tid blitt beskrevet med slik sanselighet, innsikt og humor. Rød mann/Sort mann er en frittstående oppfølger til Profetene i Evighetsfjorden, som vant Nordisk råds Litteraturpris i 2013.

Rød mann/sort mann

Dette er inga heltehistorie. Det er ei kjærleikshistorie. 

«- Der er bilde av mamma, sa du, frå baksetet. 
- Kor er mamma? svarte eg, frå framsetet. Du brukte lang tid på å formulere deg, fordi språket ditt var i ferd med å gå i oppløysing, eller fordi du leitte etter ei poetisk linje. 
- På øyret til bilen.» 
  
Ein liten gut mistar språket og forandrar personlegdom. For mora byrjar ein kamp, først for å forstå kva som skjer med guten, og så for å få hjelp til å gi han den omsorga og oppfølginga han treng. Familien er plutseleg i ein svært utfordrande livssituasjon, og dei må igjennom lange og utmattande prosessar for å få hjelp. Mødrer skal aldri gi opp, blir det sagt, men kva er aksept, og kva er å gi opp? 

Tung tids tale er ei sterk historie om å vere foreldre til eit autistisk barn. Om kampen for at barnet skal bli sett som den han er, og få den støtta han og familien treng. 

Opplesing: Olaug Nilssen

Tung tids tale

Året er 1890, Dina Grønelv skal gravlegges; hun overlevde ikke de store skadene brannen på Reinsnes ga henne. I den fulle kirka står barnebarnet hennes Karna foran forsamlingen, og vitner om det som lå Dina på hjertet før døden: de to mennene hun tok livet av. Etter slik å ha bekjent farmoras synder, blir Karna stum, og lukker seg inne i seg selv. Verken faren Benjamin eller stemoren Anna kan nå henne, og tausheten omfatter også snart forholdet dem imellom. Da Karna forsøker å ta livet sitt med kniv, tar Anna en beslutning: hun vil ta med seg Karna til hjembyen København og hospitalet der mentalt syke kan behandles. Med det kan hun også legge avstand mellom seg og Benjamin, og tenke over hvem hun selv er og hva hun gjør med livet sitt. For å kunne følge utviklingen i Karnas skjøre sinn, tar hun seg arbeid i Hospitalets administrasjon, der hun også stifter bekjentskap med Karnas behandlende lege: reservelegen Joakim. Den som ser er på en og samme gang en frittstående roman om skyld, soning og tilgivelse og en fortsettelse av den sterke historien om Dina Grønelv. Historien om den egenrådige kvinneskikkelsen Dina har siden utgivelsen av Dinas bok i 1989 fascinert flere generasjoner av lesere, og som i trilogien om Dina og hennes etterkommere folder handlingen seg ut i spennet mellom nordnorsk natur og københavnsk byliv. Anmelderne mener: "Når Wassmo svinger seg rundt, tar stoffet tak og jorden rister. Du og du. (...) På ett vis synes denne oppfølgeren å være ikke bare på høyde med, men bedre litterært enn Dina-bøkene. Vi står overfor en moden forfatter på topp." Guri Hjeltnes, VG "I Den som ser overgår Wassmo seg sjølv. Dette er kort og godt stor litteratur." Marta Norheim, NRK "Herlig litterær forførelse om etterkommere etter Dina, hovedpersonen i Wassmos trilogi fra for 30 år siden. En spennende handling gir også ettertanke om det å være menneske - på tvers av tid. Hun kan å fortelle historier med et driv som gjør det vanskelig å legge fra seg boka, Herbjørg Wassmo. I Den som ser frydes vi over gjenkjennelse, både i motiv og måten å fortelle på, fra bøkene om den fargerike Dina og det nordnorske miljøet som var en integrert del av hennes naturkraft." Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen "Herbjørg Wassmo kan fremdeles trollbinde leserne" Cathrine Krøger, Dagbladet

Den som ser

Carsten Jensen er i høst tilbake med en internasjonal begivenhet av en fortelling. For snart 20 år siden slo han igjennom med reiseskildringen Jeg har sett verden begynne. For snart 10 år siden gjenoppfant han seg selv som forfatter med sjøfartsromanen Vi, de druknede. Nå er han tilbake med Den første sten - en storslått, klassisk roman om krigens vesen, fortalt som en moderne thriller.  
  
Troppen vi følger, møtes i Afghanistan for å tjenestegjøre under NATOs kommando. De kampklare soldatene skal ledes av danske offiserer uten krigserfaring. I maktvakuumet som oppstår, står den karismatiske Schrøder frem og innfører belønningssystemer som er hentet fra krigsspillene de slår ihjel ventetiden med. Alt de opplever, skal filmes. Med kamera på hjelmene dokumenteres soldatenes hverdagsliv og kamphandlinger for å lagres i nettskyen som et minnesmerke over de falne og de levende. Den parallelle virkeligheten de unge soldatene skaper, skal imidlertid vise seg å bli fatal. Merkelige hendelser begynner å ramme familiene deres i København. En dag forsvinner flere av dem sporløst. Er de drept, har de gått over til fienden, er de blitt terrorister? Og hvem er egentlig Schrøder?  
  
Den første sten er et intenst drama av bibelske dimensjoner, hvor det blir stadig mer krevende å skjelne mellom godt og ondt, venn og fiende, og hvor afghansk stammejustis og skandinavisk moralisme virvles sammen i en dødsdans av blodhevn. Med Den første sten har krigen i Afghanistan fått sin store nordiske roman, og norske lesere har fått en oppslukende thriller mettet med mening.

Den første sten

(noveller)

Ta din seng og gå. Lukten av unge gutter om våren. Den kvinnen vil han gjerne være. Ikke stikk navnet ditt i mitt. Det finnes ingen frihet for en hardtarbeidende mann. Jeg pakker ut mitt bibliotek. Alt du mister skal du få dobbelt tilbake. Tett på livet er døden. Alle hunder har sine dager. Augustin og pærene. Du skulle gjerne hatt to navn. Det gjør ondt å sitte i et tog. Det er alltid nå. Et uhyre med sin familie. En hjemløs millionær. Mannen med hunden. Sove alene. Professor Janei. Det er byer. Flora. Florist. Florere. Nomine. Nomen. Nomenklatur. Visse navn. Lesekunsten. Gleden ved penger. Sovekunsten. Navnet hans var Karoline. På veien. NORD. Karels kulepenn er full av blekk.

Mens det ennå er for sent

Marisol er en middelaldrende kvinne som ser tilbake på livet sitt, på den unge kvinnen hun en gang var, som brøt sammen foran et maleri av en liten hund på et museum i en storby. Marisol er en ung kvinne på ferie med kjæresten sin, den første kjærligheten. De står og ser på et maleri av en hund som synker. Marisol er et barn som bor med moren og faren i en by ved havet. Barnet blir ofte plassert hos bestemoren, der hun bor i lange strekk av barndommen. Så raser landet sammen. Hun blir hentet midt på natten og den lille familien må flykte over fjellene til nabolandet. Så kommer de hit. Chiquitita er en melankolsk og poetisk fortelling om flukt, om tiden som går, og om tingene i livet som ikke forsvinner, men hjemsøker oss. Romanen kretser om umulige fortellinger, traumer og vold, men er også en skildring av håp og lys og kjærlighet.

Chiquitita

VINNER AV BRAGEPRISEN 2023 "Over fjorden går han. Over fjorden utan å nøle. Over fjorden som så mange gongar før. Seint og tidlig. Morgon og kveld. I storm og stille. Mot aust og mot vest. Bare måsane følger han, dei mumlar og klagar, verkar unaturlig kvite der dei heng over båten. Nils Vik snur seg. Huset glir straks ut av syne. Neste gong han snur seg, vil han ikkje kunne sjå det." I hjartet av Norge legg ein båt frå land. Vi følger Nils Vik på hans siste reise. Han er ein enkel mann med ein enkel jobb. Han skal få folk over fjorden med båten sin, han skal få dei heim igjen. Men det som ser enkelt ut, viser seg gjerne å vere meir komplisert. "Den dagen Nils Vik døde" er som ein dødsmeditasjon over eit liv og eit landskap. Det er ein roman om ein mann som berre har elska ei kvinne, og som elsker henne framleis, og som nå legg ut på si siste reise.

Den dagen Nils Vik døde

Den store Gatsby tek oss med inn i ei verd av overflod, draumar og djup lengsel. Forteljaren Nick Carraway flyttar til Long Island utanfor New York og blir dratt inn i eit liv fylt av glitter og glamour. Der møter han Jay Gatsby, ein mystisk og ufatteleg rik mann som held storslagne festar i sitt imponerande herskapshus. Men bak fasaden av luksus og lys, skjuler Gatsby lengta etter Daisy, kjærleiken frå ungdommen, som no er gift med den arrogante og grove Tom Buchanan. Gjennom Gatsbys lidenskap ser vi korleis den amerikanske draumen kan bli eit mareritt, korleis menneske kan bli slukt av grådigskap og øydelagt av si eiga uro. Den store Gatsby er ei forteljing om knuste draumar, uoppnåeleg kjærleik, og dei mørke avgrunnane som ligg bak eit tilsynelatande perfekt liv. Då romanen kom ut i 1925, vart han ein fiasko for suksessforfattaren Fitzgerald. Verken lesarar eller kritikarar sette romanen særleg høgt den gongen. Først etter at ein frivillig organisasjon delte ut gratis eksemplar av boka til soldatar under den andre verdskrigen, vaks romanen til å bli den klassikaren han er i dag, med tallause adaptasjonar, dramatiseringar og filmatiseringar. Hundre år etter utgjevinga, blir Den store Gatsby sett på som eit av dei viktigaste verka i den moderne verdslitteraturen. Han har forma biletet vårt av 1920-åra, eller det Fitzgerald sjølv kalla «jazzalderen» – ei tid fylt av fest, musikk og framtidsoptimisme, men òg depresjon, einsemd og framandgjering. Skalds klassikarar er ein serie av vellagra, handplukka verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.

Den store Gatsby

[taushetens objekt] : dikt

«Barbar [Taushetens objekt]» er en diktsamling om brutalitet. Amina Elmi skriver om å leve med en brutt forbindelse til familiens historie, ritualer, språk og identitet. I diktene sine forsøker hun å knytte seg til alt det hun har mistet, men tausheten står som et tomt sentrum - alt det som ikke kan sies, fordi det ikke finnes et språk for det eller fordi det gjør for vondt. Det er dikt om taushet som både nødvendighet og vold.
 
Amina Elmi er født i 1994. «Barbar [Taushetens objekt]» er hennes første bok, og for den har hun mottatt Bogforums debutantpris. Diktsamlingen er også nominert til Politikens litteraturpris.

Barbar

«Bursdagsfesten» er en fortelling om grenseoverskridelse, og om hvordan fortidige hemmeligheter kan få dramatiske konsekvenser i nåtiden.
 
Bonden Patrice Bergogne har arvet familiegården i en pittoresk, isolert grend på den franske landsbygda. Der bor han sammen med kona Marion, datteren deres Ida og naboen Christine, en parisisk kunstmaler som lever et stille og tilbaketrukket liv med hunden Radjah. 
 
I anledning Marions førtiårsdag planlegger de tre andre å overraske henne med en intim bursdagsfest, men livet på landet er ikke så idyllisk som det later til. Christine har i lang tid mottatt anonyme og truende brev, Patrice er frustrert og utilfreds, mens Marion er likegyldig og trett. Og ved mørkets frembrudd lusker tre fremmede skikkelser mellom gårdshusene, før de setter i gang en marerittaktig kjede av hendelser.

Laurent Mauvignier (f. 1967) er utdannet billedkunstner og debuterte som forfatter i 1999. Han har mottatt en rekke prestisjetunge priser for romanene sine, inkludert den franske
bokhandlerprisen Prix des libraires. «Bursdagsfesten» er hans første utgivelse på norsk.

Bursdagsfesten

Første bok i Svart is-kvartetten.  
  
Det er en mørk og stormfull islandsk kveld i avsondrede Hvalfjördur, da en nabo bryter seg  
inn hos en familie ingen har sett på dagevis. Synet som møter ham, får ham til å flykte fra  
stedet.   
Etterforskeren Tyr og rettsmedisineren Idunn skal forsøke å finne ut hva som har skjedd. De skjønner raskt at ikke alt var som det kunne virke med familien. Det dukker opp dystre hemmeligheter som ikke tåler dagens lys. Sammen med den unge politibetjenten Karó blir de to nødt til å konfrontere sine egne demoner for å finne ut hvilken djevel som har vært på ferde her.  
  
  
«Denne romanen får blodet til å fryse til is i årene dine.» Morgunbladid

Lukk, lukk og lås

En fjellvandrer kommer til en hytte som ikke står på kartet. Nysgjerrig bestemmer han seg for å undersøke stedet, men da han nærmer seg hytta, kommer en skikkelse mot ham; en mann uten ansikt. I en privat havn på naturperlen Kjerringøy ved Bodø isbader Tuva Mjelde og to venninner. Brått blir den ene venninnen sittende fast i noe under vann. I siste liten klarer Tuva å få trukket henne løs, men noe annet følger med til overflaten: det ille tilredte liket av en mann. Omtrent samtidig med det uhyggelig funnet på Kjerringøy blir den unge Veronika Paulsen funnet død i en liten og stusslig leilighet i Bodø. Et tragisk selvmord eller et iscenesatt drap? Snart skal sjefetterforsker Jakob Weber og tidligere Kripos-etterforsker Noora Yun Sande stå ansikt til ansikt med en ondskap de aldri har opplevd maken til. I Kjerringøys vakre villmark skjuler det seg et mørkets hjerte. Jakob er sikker på én ting: Om ikke politiet finner og stopper morderen, vil vedkommende drepe igjen.

Natten reiser alene

en roman

Martin Amis' På innsiden er en helt spesiell selvbiografisk tekst. Den byr på en original blanding av skamløst selvutleverende privatliv og nedslag i vår nyere verdenshistorie, sett fra innsiden av en av Englands mest sentrale og omdiskuterte forfattere de siste femti årene, og ikke minst gjennom en stadig tilbakevendende samtale med Amis' beste venn gjennom førti av disse, Christopher Hitchens. 
 
Etter hvert følger vi rabulisten Hitchens til dødsleiet i et nært, men usentimentalt portrett, og siste del av boken er i tillegg viet to nasjonalskalder og deres siste dager: Den innbitt ateistiske engelske poeten Philip Larkin, og den ambivalent religiøse Saul Bellow som ble Martin Amis' venn og mentor gjennom den amerikanske nobelprisvinnerens siste femten år. 
 
Døden står altså sentralt mot slutten av dette som Amis selv har kalt sin siste roman, men først og fremst er boken er en kjærlighetsfull hyllest til livet, et memoarverk der virkelige og oppdiktede personer opptrer side om side i en særegen britisk blanding av høyt og lavt - sex og filosofi, fyll, realpolitikk og andre pinligheter. 
 
Parallelt med det reelt biografiske og historiske materialet løper en romantisk - og snart rystende - historie om Amis' forhold til den sensuelle og fascinerende amoralske Phoebe Phelps. 
 
«Litteraturens Mick Jagger... Amis er den mest blendende prosastilisten i britisk skjønnlitteratur etter krigen.» 
- Mick Brown, The Daily Telegraph 
 
«En karismatisk sammensetning av fakta og fiksjon... Martin Amis har beholdt evnen til å overraske.» 
- Parul Sehgal, The New York Times 
«De fantastiske setningene kommer flygende mot deg, som alltid, på volley ut av mellomrommet mellom boksidene, og rett inn i det magiske rommet under dine hevede øyenbryn ... Det er mye her som også gir deg den der andre Amis-følelsen, som er den snikende fornemmelsen av en allmektig, upersonlig litterær intelligens som gnir seg opp mot - eller kanskje vi skulle si utforsker - ytterkantene, gren

På innsiden

en vaskeekte detektiv : en krimaktig roman

Wassim har i årevis vasket de samme gangene og toalettene i et næringsbygg i Oslo sentrum. Mens broren har toppjobb, kone og barn – er han selv singel og uten retning i livet, til foreldrenes store fortvilelse. Men en dag blir han ved en feil tatt for å være privatetterforsker Kolbeinstveit, en anonym detektiv med kontor i bygget. Det viser seg fort at Wassims lidenskap for flekkfjerning, og hans store nettverk av drosjesjåfører, skreddere og frisører, gjør ham til den perfekte detektiv. Bevæpnet med universalnøkler og spruteflaske, får han innpass i hovedstadens kunst- og finanselite, og vi kastes ut i en ellevill noir-fortelling, som strekker seg fra Gunerius-senteret til Holmenkollåsen. Samtidig som Wassim skal løse kompliserte mysterier, må han håndtere familielivets utfordringer og forventningen om giftemål. Og hva vil skje når den virkelige Kolbeinstveit dukker opp? Svaber – en vaskeekte detektiv er en komisk kriminalfortelling om identitetsforvirring og kulturkrasj, en turbulent klassereise spekket med mystikk, humor og et snev av alvor. Boken er skrevet i samarbeid med Rune S. Alexandersen og Elene Martinsen.

Svaber

VINNER AV PER OLOV ENQUIST PRIS 2022 "Testen" er en revolusjon - psykologisk, teknologisk og politisk. Den fastslår hvorvidt man har anlegg for empati og medfølelse - eller for umoral og asosial oppførsel. Det opprinnelige målet er å kunne behandle farlige mennesker før de blir farlige, men snart brukes informasjonen langt bredere. Den som vil kan registrere resultatene sine i et offentlig, åpent register. Politikere begynner å smykke seg med beståttmerking, stadig flere bedrifter blir empatisertifiserte. Nabolag og borettslag begynner å reservere seg mot umerkede individer og noen begynner å snakke om testing i allerede i grunnskolen. Snart er det Islandske samfunnet, i romanen satt en gang i nær framtid, et samfunn i dyp splittelse. "Merking" er fortalt av fire stemmer. Læreren Vetur som rømmer fra en eks-kjæreste som strøk på testen, Eyja som får sparken fra et stort investeringsfirma fordi hun ikke bestod, psykologen Ólafur som kjemper for å gjøre testen obligatorisk for alle, og Tristan, ung aktivist som slåss for retten til ikke å bli testet. «Knakende god. Islandske Frida Ísberg tegner et dystert og burlesk bilde av ei nær framtid.» Jon Rognlien, Dagbladet (Terningkast 5) «Dystopisk og elegant (...) Isberg har sin originale og høyst spennende vri på hvordan et begynnende totalitært samfunn også behøver troverdige mennesker av kjøtt og blod. (...) Beskrivelsene av et opprør mot en absurd bestemmelse som dømmer folk til utenforskap, er rasende friskt og nifst beskrevet. Slik blir romanen, i en god oversettelse, høyst aktuell... .» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Med denne fabelen frå nær framtid om å finne sin plass i eit økosystem som vaklar mellom det menneskelege og umenneskelege, får islandsk folkelivsskildring eit nytt andlet.» Margunn Vikingstad. Morgenbladet «Merking er en roman som både fascinerer og skremmer. Islandske Frída Ísberg romandebuterer på et vis som plasserer henne på den aller øverste hylla blant nåtidens og fremtidens forfattere.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 6) «Uhyggelig god. (...) Det er en svimlende god roman 31 år gamle Frída Ísberg har skrevet - godt oversatt også av den erfarne islandsk-oversetteren Tone Myklebost. (...) Det geniale i Ísbergs bok er at hun gir alle de ulike personene sine argumenter som gjør at vi glatt forstår hvorfor de tenker som de gjør. (...) Jeg tviler ikke på at dystopien hennes vil sette en støkk i lesere også i flere europeiske land.» Anne Cathrine Straume, NRK «Frída Ísbergs har en særlig evne til å gå inn i hvert enkelt menneske og avdekke hva som driver dem, hvor nådeløs flokken er og hvor raskt en er villig til å gi slipp på grunnleggende rettigheter for ikke å bli støtt ut. Det er svært forståelig at hun ble tildelt Per Olov Enquist pris i 2022. (...) Romanen kjennes helt nå - med diskusjonen om polarisering, teknologi, «woke-kultur» og gutter som de store taperne i samfunnet. Og det uten at det er påklistret eller politisk korrekt, rett og slett fordi den diskuterer og tenker istedenfor å konkludere.» Hilde Slåtto, Vårt Land

Merking

En svimlende, uforskammet underholdende samtidsthriller – full av twister og tettpakket med action.

Ti amerikanske borgere er utvalgt til å delta i BETA-testen for «Fusion», et høyteknologisk initiativ i den nasjonale sikker­hetens navn.

De som står bak er CIA og Cy Baxter – teknologisk vidunderbarn, multimilliardær og adm.dir. for landets største sosiale medium, WorldShare.

På et gitt tidspunkt vil hver av de ti deltakerne få to timer på seg til å gå helt under radaren. Utfordringen de neste 30 dagene er å ikke bli funnet av sikkerhetseksperter som vil ta i bruk alt av tilgjengelig overvåkingsteknologi.

For Baxter dreier det seg om en lukrativ kontrakt med myndighetene. For deltakerne innebærer en eventuell seier en premie på tre millioner dollar.

En av deltakerne er en upretensiøs bibliotekar fra Boston som alle forventer vil være den første som blir funnet. Kaitlyn Day er imidlertid langt mer talentfull enn hva sikkerhetseks­pertene hadde trodd. Og selve grunnen til at hun deltar, er også en annen enn hva noen hadde kunnet forutse.

«Spenstig og skummel … Skremmende realistisk.»

[Terningkast 5] Cathrine Krøger, Dagbladet

Under radaren

Det store grønne teltet er en roman om Sovjetunionens siste 30 år og om dissidentene, det vil si gruppen av samfunnskritiske kunstnere og intellektuelle som ble holdt nede av KGB med alle midler. Vi følger de tre hovedpersonene Ilja, Sanja og Mikha fra de møtes som skolegutter. Ilja fotograferer, Sanja er en lovende pianist, mens Mikha har talent for poesi. Som voksne velger de å følge kunstnerkallet, hvilket skal vise seg å få store kostnader for både dem selv og deres nærmeste. Gjennom et mylder av stemmer og skjebner, og med en enestående fortellerkraft, risser Ljudmila Ulitskaja opp et dyptloddende portrett av den sene sovjetiske epoken. Det store grønne teltet er en beretning om å realisere sine ambisjoner og talenter, om seirer og nederlag, forelskelser og oppbrudd, litteratur og kunst, undertrykkelse og emigrasjon. Ljudmila Ulitskaja (f. 1943) regnes som et av de store navnene i russisk 2000-tallslitteratur, og nevnes ofte som kandidat til Nobelprisen. Hennes hovedverk Det store grønne teltet utkommer nå på norsk for første gang, med et spesialskrevet forord fra forfatteren. «De siste to tiårene har Ljudmila Ulitskaja gjort russisk litteratur interessant og viktig for den vanlige leser igjen. For meg har hun alltid vært forfatter nummer én.» Guzel Jakhina, forfatter av Zulejkha åpner øynene «En virtuost komponert saga der vi følger tre venners motstridende skjebner i Sovjetunionen. En storslagen roman om trofasthet og totalitarisme.» Le Monde

Det store grønne teltet

Ida Hegazi Høyers "Kirurgen" er en foruroligende innsideroman fra gastrokirurgisk avdeling, der vi møter den talentfulle kirurgen Henrik Wold. Med klinisk presisjon har han organisert livet sitt rundt jobben og karrieren, men når en niåring han har operert for en tilsynelatende udramatisk tilstand, utvikler uforklarlige komplikasjoner, begynner han for første gang i sitt profesjonelle liv å kjenne på et snev av usikkerhet. Samtidig begynner kjæresten hans å etterlyse forpliktelse på et nivå Henrik er ute av stand til å møte. Med et suverent blikk for menneskelig psykologi, med et alltid overraskende og assosiativt språk, og med et umiskjennelig blikk for det komiske, tar Høyer oss med på en to ukers utforbakke i Henrik Wolds liv. Hva skjer når fasaden begynner å slå sprekker? Når går kirurgens pragmatiske kynisme over i det destruktive? Og hva er egentlig et menneskeliv verdt?

Kirurgen

En ung mann flytter med kjæresten sin fra Lolland til København. Kjæresten, som er henne fra romanen de, skal studere. Bob, som han heter, vet ikke riktig hva han skal. Han tar ekstravakter på Sjømannshotellet i Nyhavn, innreder den lille ettromsleiligheten deres og fortaper seg i Københavns gatenavn. 
 
Mest av alt ønsker han seg en fremtid med henne. 
 
Hun er romanens jeg-forteller. Men hun forteller utelukkende om Bobs liv - særlig det som hun ikke selv er en del av. 
 
"BOB" er en roman om å vente på voksenlivet. Helle Helle skriver som bare hun kan: presist, humoristisk og varmt om hverdagslig tristesse og dramatikken som ulmer under overflaten.

Høsten 1940 går hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» ned utenfor Bodø. Vera Lind og hennes nyfødte sønn Olav overlever, men ektemannen og hundrevis av andre omkommer. Åtti år senere tar forfatteren Vera livet sitt. Sporene peker tilbake til forliset. Forfatterskapet fikk en brå slutt da hun forsøkte å fortelle sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen under krigen. Hun ble tvunget til taushet. Olavs datter Sasha begynner å lete i farmorens historie. Hva skjedde egentlig på den fatale hurtigruteseilasen? Havets kirkegård er en storslått roman om et norsk familiedynasti og maktkampen som oppstår i dødens kjølvann. Det er en romantisk og tragisk reise langs norskekysten i både fortid og nåtid, og en fortelling der sannhet står mot familielojalitet, med konsekvenser så store at de kan føre til familiens undergang. «Heidundrende underholdning skrevet med stort litterært overskudd.» Sindre Hovdenakk, VG, Årets tre beste bøker «Aslak Nore (43) har skrevet en heidundrende krimroman. Proppet med herlige karakterer og med en handling som drar deg med fra første til siste side. Ta en enorm formue, en rystende familiehemmelighet, politisk renkespill og sterke viljer i klinsj. Legg til uskikkede arvinger, norske spesialsoldater og en dæsj løkkeskriftroman. Resultatet: Et overflødighetshorn av en krimbok, som selv ikke den mest kritiske leser kan unngå å la seg underholde av.» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 6) «... du verden for en penn. En drivende god spenningsroman.» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen (Terningkast 6) «Fortjener et stort publikum. God roman om en families vekst og fall, og de hemmelighetene som ofte ligger begravet i fortiden.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen (Terningkast 5) «En fiffig komponert og leseverdig krim. ... både spennende og akkurat passe lettlest. Aslak Nores fjerde spenningsroman plasserer seg midt i selve hjertet av norsk krimlitteratur.» Preben Jordal, Aftenposten «Makt og bedrag, lag på lag. Aslak Nores Havets kirkegård er først og fremst blitt en spenningsroman betegnelsen verdig.» Leif Ekle, NRK

Havets kirkegård

"Det var søndag morgen, og Agnes Møller hadde en mann i senga. Hun holdt seg oppe på den ene albuen mens hun stirret på ham. Han sov fremdeles, med munnen åpen. Det må jeg si, tenkte Agnes. Ja, det må jeg sannelig si.  Så snudde hun seg over til den andre siden og stod opp, tok på seg morgenkåpa, før hun gikk inn på kjøkkenet, begynte å dekke på bordet. Ja,  hva skal jeg si? la hun så til, grunnende. For noe måtte hun vel si når han våknet?"   
  
Så lenge Agnes Møller kan huske har hun tenkt at om hun bare viker ørlite fra den rette sti, så vil slutten følge like ubønnhørlig som om hun hadde kastet seg utfor et eller annet stup. Nå er hun førtifem år og tenker at det får så være. På et eller annet tidspunkt orker man ikke lenger å ta så mye hensyn til seg selv og alle sine nevroser. Og kanskje er det derfor hun denne morgenen våkner med en mann i senga. Han heter Peter Venn, er naboen hennes, og nå ligger han der med åpen munn.  
 
"Agnes natt og dag" er en eksistensielt oppmuntrende fortelling om Agnes Møllers møte med kjærligheten, skrevet med et stort humoristisk alvor og litterært overskudd.

Agnes natt og dag

Kven tar ansvaret ingen eigentleg klarer? 

I «Yt etter evne, få etter behov» får vi eit innblikk i kvardagen til ein heilt vanleg familie som har slutta å vere vanleg. Lea ligg i senga og spelar Hay Day på iPaden og lurer på om ho har ME. Søstera Rakel balanserer på stram line, med åleineomsorg for psykisk utviklingshemma Benjamin, som Lea ikkje makta å vere mor for lenger. Mor til søstrene, Gudrun, er opptatt med å vere der for dottera Linda og hennar familie. Ein dag då Benjamin skal leverast etter eit avlastingsopphald, er ikkje Rakel der for å ta imot han.  

Med «Yt etter evne, få etter behov» har Olaug Nilssen skrive ein humoristisk og alvorleg roman, og ei forlenging av tematikken i «Tung tids tale» frå 2017: Kven tar ansvaret ingen eigentleg klarer, i vår individualistiske tid? Og finst det balanse i rekneskapen mellom plikt og fridom blant menneska, ikkje minst blant medlemmane i ein familie?

FRÅ BOKMELDINGAR:

«Sylskarpt familieportrett [...] Ein knallsterk roman om kva som skjer når behovet sprengjer alle rammer [...] svært underhaldande» Marta Norheim, NRK

«så nådeløst og forståelsesfullt skrevet at leseren gisper etter luft.» Bjørn Gabrielsen, DN

 «Sterk og viktig lesing [...] Et av bokhøstens høydepunkt!» Janne Bjørgan, BA

 «et sterkt driv og en kraft» Guri Hjeltnes, VG

 «rasende og humoristisk med noe viktig på hjertet» Gro Jørstad Nilssen, BT

 «et glitrende godt portrett av en familie på bristepunktet.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet

«en familieroman om evige verdier som ansvar, oppofrelse, tro og kommunikasjon» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

«drivende, spissformulert, og humoristisk» Astrid Fosvold, Vårt Land

«et varmt blikk både for dem som orker og de som ikke orker.» Anne Merethe K. Prinos

«skrevet for å gi innsikt [...] De siste bøkene til Olaug Nilssen framstår akkut viktige.» Tom Egil Hverven, Bokmagasinet i Klassekampen

Yt etter evne, få etter behov

Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får, som avdanket legende, aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang. Eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?

Kniv

Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. «Kanskje høstens viktigste bok.» Erle Marie Sørheim, Dagbladet «Zeshan Shakar plasserer seg helt sentralt på det skjønnlitterære kartet som heter aktuell norsk samtidsprosa med denne rå og varme debutromanen.» Arne Hugo Stølan, VG «En fryd av en roman, et fornemt lærestykke.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Når det knapt finnes noe å utsette på en debutroman, tar man seg i å spekulere på hvilket pseudonym forfatteren har skrevet under tidligere.» Fartein Horgar, Adresseavisen «Tante Ulrikkes vei er ikke viktig fordi den representerer noe eller noen, men fordi den er en virkelig sterk roman.» Bernhard Ellefsen, Morgenbladet «Zeshan Shakars roman er langt mer kompleks, den er aktuell, samfunnskritisk, og den ser videre utover i verden fra blokkene på Stovner. Boka er helstøpt og boka velskrevet og det i språk som kler stemmene i romanen og forsterker dem.» Anne Schäffer, Littkritikk.no «Zeshan Shakars debut er både viktig og litterært vellykket. Romanen treffer som et godt plassert knyttneveslag.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Vekslingen mellom Jamals muntlige, ufiltrerte monologer og Mos skriftlige skildringer driver handlingen og leseren dypere og dypere inn i blokkene og livene på Stovner.» Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen

Tante Ulrikkes vei

Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans.  
 
Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Jævla menn

Vi var de håpefulle er en gripende, sår og livsbejaende roman om da Aids-epidemien rammet Chicago på 1980-tallet.Chicago, 1985. Yale Tishman er utviklingsdirektør ved et kunstgalleri og i ferd med å sikre en unik samling kunstverk fra 1920-tallet. Men samtidig med at karrieren hans endelig tar av, raser AIDS-epidemien rundt ham. Vennene hans dør én etter én, og viruset kryper stadig nærmere hans eget liv. Til slutt er det bare én som står igjen ved hans side - Fiona, lillesøsteren til hans avdøde venn Nico.Tre tiår senere befinner Fiona seg i Paris. Datteren hennes har brutt all kontakt og forsvunnet inn i en kult, og Fiona leter desperat etter spor. Hun bor hos en gammel venn - en berømt fotograf som dokumenterte AIDS-krisen i Chicago - og blir konfrontert med hvordan den fryktelige historien har formet henne og påvirket forholdet til datteren.De to sammenvevde historiene tar oss gjennom 1980-tallets hjertesorg og den moderne verdens kaos, mens både Yale og Fiona leter etter lyspunkter i mørket. Vi var de håpefulle er en moderne klassikerom vennskap, identitet, tap og livskraft - en roman det er umulig å ikke bli grepet av.

Vi var de håpefulle

En gruppe konspirasjonsteoretikere er samlet på et bedehus på Østre Toten. De diskuterer verdenssituasjonen og tonen er gemyttlig - helt til en ukjent mann reiser seg og anklager de andre for å være veikinger og pratmakere. Handling må til, målrettet og kraftfull, erklærer han, før han forsvinner. En ung kvinne som også deltar på møtet, er nysgjerrig og følger etter ham. Dagen etter blir kvinnen funnet drept like i nærheten. Den drepte er VG-journalisten Elise Tellefsen, en venninne av Liv Eriksson. Elise jobbet undercover med en bok om norske konspirasjonsmiljøer. Mens politiet jakter på drapsmannen, allierer Liv seg med Mikael, en kollega av Elise. De to starter sin egen jakt. Mørkefall er den tredje, frittstående boken i serien om psykolog Liv Eriksson.

Mørkefall

Bok 1 : roman

Mektig dystopi frå brageprisvinnar Tore Kvæven. Nominert til Sørlandets litteraturpris!

Året er 2060. Generalløytnant John Arnhem og elitesoldatane hans ligg skjult bak røter og breie bregnar i Malaysias jungel. Dei er i fiendens habitat, jakta av avanserte blodhundar som kan fanga opp lukter med konsentrasjonar ned til enkeltmolekyl. Det er her det blir avgjort om dei skal venda attende til australsk jord, eller om dei til sist skal gå i eitt med regnskogens evigvarande fukt og stank.

Den verdsomspennande krigen har vart i 17 år. I Australia er det berre ein liten by i nordvest som enno klarer å halde stand mot fienden. Sentralt i forsvaret står John Arnhems spesialeining Dronningas jegerar. Men krigen og alt John Arnhem har trudd på, er i endring. Den sigeren han ein gong trudde han skulle oppleva, synest fjernare enn nokon gong.

Medan krigsmaskineriet rullar fram i all sin brutalitet, finst naturen der, også den full av elende, men òg av livskraft. Medan menneska manøvrerer mot sin eigen undergang, gjer villhestane som dei alltid har gjort, dei følgjer flokken og instinktet og gjer kva dei kan for å overleve.

Raudt støv

Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten. Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det fins hemmelighet i familiens hus.

Gjentakelsen

Alle plassane vi er : roman

Vinnar av Brageprisen 2023, Nynorsk barnelitteraturpris 2023 og nominert til Nordisk råds barnelitteraturpris! I Oskar og eg møter vi storesøster Ida og veslebror Oskar. Det er Ida som fortel historia, men den viltre og eigenrådige Oskar speler stadig hovudrolla i forteljingane hennar. Det handlar om lengten etter ein trampoline, om elvesafariar i vårsola og forsvunne vampyrar i haustmørket. Om hytter som er mindre enn ein hugsa, og cupcakes-kioskar som er finare enn forventa, om forandring og sakn, om melis og mold. Og om leik på lat og på ekte. Maria Parr har skrive ei fartsfylt og varm høgtlesingshistorie om det å vekse til og sjå livet i eit anna lys enn ein gjorde før. Oskar og eg er ein hyllest til kvardagen, til søskenforhold og til alle dei plassane vi er. Åshild Irgens (f. 1976) har illustrert boka. Ho er utdanna ved Kunsthøgskulen i Oslo og School of Visual Arts i New York. Irgens har illustrert ei rekkje barnebøker og lettlesbøker, blant anna Maria Parrs Tonje Glimmerdal. Hausten 2018 fekk ho den italienske litteraturprisen Premio Samarelli for illustrasjonane til Tonje Glimmerdal.

Oskar og eg

She has to bury Aunt Magni on the island she comes from. That is her self-imposed mission. Her aunt's urn in her luggage, she travels back to the house where she spent the summers of her childhood. Hoping to make amends for old sins, she is confronted with the deceiving squiggles in her family lines, in a landscape where her family have been leading an unfair battle against their lots in life for generations. Searching for closure turns out to be very difficult indeed. Girls in Trees is an uproarious, devil-may-care, sensuous story of kids who grow up, kids who are hidden, and kids that never existed. It’s a novel of loss and loneliness, but also about the moments of departure and freedom that contain the possibility of a different life. Foreign Sales: Denmark, Straarup & Co.

Jenter i trær

Den geniale matematikklæreren Ishigami lever et stille og tilbaketrukket liv. Han er hemmelig forelsket i naboen, den enslige moren Yasuko, som bor sammen med sin tenåringsdatter. Når han får vite at de to har tatt Yasukos voldelige eksmann av dage, tilbyr han seg å hjelpe dem med å dekke over forbrytelsen. Ironisk nok begynner hans gamle venn, den begavete fysikeren Manabu Yukawa, å interessere seg for saken. Hans klare logiske sans har flere ganger tidligere hjulpet politiet med å komme til bunns i kompliserte saker, og også denne gang ber hans gode venn, etterforskeren Kusanagi, om assistanse. Det utvikler seg til en tvekamp mellom to mesterhjerner, og leseren blir vitne til et slags flerdimensjonalt sjakkspill fullt av uforutsigbare trekk. Fatal hengivenhet er en av Japans absolutt største krimsuksesser. 337 sider med intens lesing, full av overraskelser helt frem til den sensasjonelle slutten.

Fatal hengivenhet

en oppvekst ved historiens ende

Elleve år gamle Lea elsker hjemlandet Albania. For henne er sosialismen ensbetydende med trygghet, sikkerhet og en lys fremtid blant likesinnede kamerater. Men en dag på vei hjem fra skolen blir hun skremt av et opptog protesterende studenter. I neste øyeblikk klamrer hun seg gråtende til en halshugget statue av Josef Stalin. I løpet av noen få dager raser hele hennes verden sammen. Foreldrene har løyet for henne og snakket i koder hele livet. Familiebakgrunnen er ikke hva Lea trodde den var. Alt som før var trygt, er brått ukjent og uforståelig. Fri handler om hva som skjedde da Europas siste sosialistiske fyrtårn sluknet: hvordan overgangen fra en sosialistisk stat til et fritt marked førte til korrupsjon, kaos og kriminalitet. Den handler om hva frihet er, og om hva som skjer når et ungt menneske får hele sitt verdigrunnlag, sin identitet og sannhet revet vekk under føttene. Denne prisvinnende boken er under utgivelse i 25 land.

Kniven i ilden er en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten. Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk. Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla - Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.

Kniven i ilden

Det er desember 2012, og alle julehandelrekorder er i ferd med å slås til pinneved. Pengene yngler i oljeland, og i skyggen av oppgangstidene gjør Hillevågsgjengen så godt de kan. I det snødekte huset skal den førti år gamle gjenglederen Jan Inge feire bryllup med amerikanerinnen Beverly. Chessi er gravid med tvillinger, og Rudi står foran de farligste ukene i sitt liv. I kjelleren koker det i blodet til de unge gangsteremnene Ben, Rudi og Dejan. Hvordan skal Jan Inge & co. komme seg ut av det lovløse livet de lever? Hvor mange liv skal de ha på samvittigheten før nok er nok? For mange. 

"Skada gods" er tredje bok i Tore Renbergs Teksas-serie. Etter "Vi ses i morgen" (2013) og "Angrep fra alle kanter" (2014) er Stavanger-forfatteren tilbake med mer barokk galskap og kriminell humanisme fra Norges sørstater.

Skada gods

VINNER AV BOKHANDLERPRISEN 2023 TILDELT ASCHEHOUGS DEBUTANTSTIPEND 2023 VINNER AV OSLO BYS KUNSTNERPRIS 2023 NOMINERT TIL BRAGEPRISEN 2023 NOMINERT TIL LYTTERNES ROMANPRIS 2023 NOMINERT TIL TARJEI VESAAS' DEBUTANTPRIS 2023 Ivor vokser opp for raskt og savner det han aldri har hatt. Med seg har han Marco, Arjan og Jonas. De har ikke så mange andre, men de har hverandre. Og det er ikke skolen, det er byen og gata de vil eie. Synd da at junkien på hjørnet sier til dem: Du kanskje elsker gata, men den aldri skal elske deg. Da vi var yngre er en fortelling om vennskap, sorg, rus og overlevelse i dagens Oslo. Et sjeldent innblikk i et røft miljø, og en intens og rå oppvekstroman fortalt med varme og humor. «Knallsterk debut ... Oliver Lovrenski er årets litterære nykommar.» Knut Hoem, NRK (Terningkast 6) «... en oppvekstskildring som gjør noe med deg ... en enestående debut.» Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 6) «Øm, rå og morsom.» Morten Ståle Nilsen, Bok 365 (Terningkast 6) «en usentimental skildring av en brutal virkelighet, fortalt med en imponerende vitalitet. Det er glassklart tenkt og skrevet - og rett og slett en sensasjonelt god debut.» Ingrid Åbergsjord, Aftenposten «Kruttsterke meldinger fra gata ... et eksepsjonelt litterært talent.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 5) «Et fantastisk talent! Unge Oliver Lovrenskis debut vitner om en helt særegen litterær musikalitet ... «Da vi var yngre» er en imponerende stilsikker debutroman ... Det er bare å heie han fram.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «... genuint urovekkende og gripende.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet «... et utbrudd av sjelden energi og selvinnsikt på vegne av sin egen generasjon. (...) En debut som denne kommer knapt en gang i tiåret.» Mode Steinkjer, Dagsavisen «Brakdebut fra kanten av stupet ... Lovrenski utviser en ekstremt lydhør absorberingsevne, og skriver på et energinivå man sjelden ser i norsk samtidslitteratur. ... Resultatet er intet mindre enn en sjeldent spennende debut, fra et oppsiktsvekkende talent.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Som en Lars Saabye Christensens Beatles fra en ny generasjon, er dette en roman som fanger ei tid i livet, i historien, og som setter dype spor i leseren» Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land «Botnsolid. Nokre gongar gir ein bokmeldar seg ende over. Med sitt særeigne språk og sitt sterke univers leverer han ein roman som rett ut sagt er fortreffeleg. Takk for utvidinga av ordforrådet!» Ingvild Bræin, Dag og Tid «Lovrenski skriver med fine innslag av humor og kjærlighet for sine karakterer (...) det er blikket til forfatteren, det språklige overskuddet og effektive korthugde scener som er beholdningen. Dette er skarpe snaps fra en oslo-samtid de færreste av oss eldre får innblikk i ...» Morten Langeland, Klassekampen «Hver setning vibrerer i Oliver Lovrenskis hjerteskjærende roman om en kriminell ungdomsgjeng i Oslo. Debutantens hyperrealistiske skildring er poetisk bearbeidet til usedvanlig leken litteratur som har humor og snert.» Aftenposten, årets ti beste bøker 2023 «For en svir av en debutroman! Den 19 år gamle Lovrenski har slått inn i offentligheten, inn i bokhandlerne og leserne med enorm kraft. Teksten er frisk, i sosiolekten til et heftig følge av generasjon Z øst i hovedstaden: Ivor, Marco, Arjan og Jonas. Vi møter dem i små episoder: konflikter, kriminalitet, rus, mat, men også dypt vennskap og lojalitet. En oppvekstskildring i gata som du aldri har lest tidligere.» Guri Hjeltnes, VG - Årets beste bøker 2023 «Jeg kan ikke huske å ha sett en debutant få den typen oppmerksomhet som Oliver Lovrenski har fått på veldig, veldig lenge. Og det er helt fortjent. I sin debutroman gir han en stemme til gateguttene storsamfunnet helst vil glemme, han leker med sjangre og språk, og lager et nytt og særegent format - en rimelig rå bragd for en 19-åring som aldri har gitt ut bok før. Han ble nylig også tidenes yngste mottager av Bokhandlerprisen.» Oda Faremo Lindholm, VG - Årets beste bøker NOMINERT TIL TARJEI VESAAS' DEBUTANTPRIS 2023 «Med språklig følsomhet og en stor porsjon humor, drives leseren gjennom Oslos undergrunn i høyt tempo. Det er et imponerende velkomponert verk som har slått ned i den norske offentligheten med stor kraft.» FRA JURYENS BEGRUNNELSE

Da vi var yngre

Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi! Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.

Skråpånatta

første gang

Boken bak sesong 6 av den populære NRK-serien Lik Meg! Ungdommene fra serien blitt 16 år, og vi følger dem gjennom deres siste vår på ungdomsskolen. Sex er noe ungdommene later til å ha full kontroll på og stor interesse for, men hvordan blir opplevelsen når man skal prøve det ut i praksis med en jevnaldrende? Sårbarheten i å være ung og famlende i møte med seksualitet og forelskelse, er det gjennomgående temaet for karakterene i denne boken. Det handler om å gå i 10. klasse og være ulykkelig forelska, om å være naken og redd sammen med en annen, om å kaste seg inn i det skumle og ukjente. Og om å prøve å like seg selv når alle andre går motsatt vei. Anne Wisløff har skrevet hele LikMeg -serien og har i sitt arbeid drevet mye research på målgruppa. Boken er sterk lesning for både ungdom og voksne, og som i serien ligger bokens styrke i autentisiteten. Garantert sug i magen.

Lik meg

Lisa Ridzéns kritikerroste og bestselgende debutoman Tranene flyr mot sør er en lavmælt og gripende fortelling om en gammel mann som kjemper for å holde fast i det som gir livet mening mens tiden er i ferd med å renne ut for ham.

 

89 år gamle Bo lever et stille liv på landsbygda i Jämtland. Den en gang så sterke kroppen hans er i ferd med å gi opp, det er bare så vidt han klarer å få åpnet boksen der han oppbevarer sjalet til sin demente kone Fredrika. Hun har flyttet på sykehjem, men stoffet dufter fortsatt av henne. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap. Sønnen Hans kommer innom med jevne mellomrom, men far og sønn strever med å nå frem til hverandre. Da Hans mener Bo ikke lenger kan ha Sixten boende hos seg, rakner det for Bo. Følelsene virvler opp i ham, og han ser tilbake på livet sitt. Han tenker på hva slags far han har vært – kan han klare å nærme seg sønnen før det er for sent?

Tranene flyr mot sør er en gripende fortelling om en manns siste dager og et portrett av et helt liv, skrevet med varme og stor følsomhet for detaljer. Den bestselgende debutromanen har blitt et internasjonalt fenomen og er solgt til over 30 land.

Tranene flyr mot sør

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall en hytte, en sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. ’Sånn blei det’, svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN 2022 Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier - om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark. Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren - en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet - og påfølgende ulykkelige skjebne. «Akkurat nå skriver ingen bedre enn henne. Forløpet i fortellingen er fabelaktig uforutsigbart. Spenningen er for det meste i den lille skalaen, men mer enn nok til å holde leseren fjetret. Hver karakter oppleves som så levende, samtidig som handlingen har mange lag. Skjebnene som gjemmer seg i hardingfeleslåttene, den stolte bondekulturen som ikke skjemmes for å sammenlignes med byfolk; et miljø som sjelden skildres i moderne litteratur. Når boka slutter har jeg ingen lyst til å slippe fortellingen, og skulle gjerne lest mer. Når det er sagt så har romanen, med slutten og det hele, en rik etterklang. For Helga Flatland skriver med dåm, som det heter når en folkemusiker løfter seg til å spille bedre enn godt.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen (Terningkast 6) «Mørkt og suggererende fra ur-Norge. (...) Og bokas tittel er i det hele tatt særs beskrivende for hvordan det kjennes å bla gjennom de suggererende siste sidene - det klinger, helt faktisk, i hodet lenge etter at man er ferdig med å lese.» Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 5) «Helga Flatlands nye roman er en sydende blanding av tradisjoner (og generasjoner), traumer og begjær. (...) Det er knapt et kjedelig øyeblikk i lesningen, fordi romanen er så dynamisk - med vekslingen mellom karakterer og målformer, tanke- og følelsesunivers, livshistorier. (...) Flatland er i det hele tatt en utmerket formilder av samtidsproblematikk, og fanger uanstrengt inn både metoo-, by og land- og koronatidsdebatter i boka. (...) Hun er slemt fornøyelig på en måte som minner om Vigdis Hjorth, og prosaen har godt trøkk. Det gjør Etterklang til en lettslukt og fengende leseopplevelse.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «... stilsikkert gjennomført.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Jeg kan si med det samme at dette er en spenningshistorie med ikke bare én, men flere foruroligende tvister. Noen mer overraskende enn andre ... Helga Flatland utforsker gjerne tette og mindre tette relasjoner i familien. Spillet mellom folk er godt sett og stødig skildret.» Anne Cathrine Straume, NRK «Det er klart fra alle hennes romaner at hun er en teknisk dyktig forteller. Hun kan å skildre det usagte i kommunikasjonen mellom folk som kjenner hverandre godt, og teknikken med å bytte synsvinkler gjør hun bruk av i de fleste romanene sine ... I skildringene av ambivalensen som omkranser denne typen folk viser Flatland sin styrke som forteller, og sogene vi blir kjent med gjennom ham, peker ut mot et større litterært omland. De forteller om kvinner som følger sine lyster og straffes for det og fungerer som en parallell til Mathildes historie. Litt fikst, kanskje, men også ofte flott.» Ida Vågsether, Morgenbladet «Helga Flatland gjør en moderne vri på folkediktningen om kjærlighet på villspor ... Flatland har gjennom en rekke romaner vist et skarpt blikk for dynamikken mellom mennesker som står hverandre nær. Vi kunne kalle det for relasjonell realisme, og vi finner spor av det også i Etterklang, men denne gangen har Flatland sluppet seg mer løs, ristet litt i realismen og i stedet koblet fortellingen på eldre tiders folkediktning om storslått og feilslått kjærlighet og død: slåttesogene ... Med slike undertoner setter Flatland romanens tematikk i spill på en fascinerende måte ... Med glimt i øyet setter Flatland de trøblete relasjonene inn i en folkekulturell tradisjon og peker dermed på at moralnormer som virker åpenbare i sin samtid, kan få en helt ny klang i takt med samfunnsutviklingen.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier