roman

Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen. Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet. Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.

Vestersand

Parade er en roman som bryter med forestillingene våre om hvordan en historie kan fortelles. Grensene for identitet, karakter og plot overskrides, og språket snus om på - for å vise oss verden slik den virkelig er. I hver av bokas fire deler opptrer en kunstner kalt G. I første del er G midtveis i livet da han begynner å male opp ned. Han maler også kona opp ned, og i tillegg gjør han henne stygg. Bildene blir en suksess. En kvinne blir angrepet på gata i Paris av en ukjent gjerningsperson. Før den kvinnelige angriperen stikker fra åstedet, snur hun seg og betrakter offeret, slik en kunstner tar et skritt tilbake for å betrakte kunstverket sitt. Hendelsen blir skjellsettende for den overfalte kvinnen. Rachel Cusk er en språkkunstner av de sjeldne og en av Storbritannias og vår tids mest toneangivende forfattere. Parade byr på refleksjoner rundt kunst og liv, familie og morskap og hvordan vi konstruerer våre liv. Cusk vant den prestisjetunge Goldsmith Prize for Parade.

Parade

Klassikar frå Australia.For tjue år sidan, då eg fyrste gong kom til slettene, heldt eg augo opne. Eg såg etter alt i landskapet som kunne tyda på ei opphøgd meining bak det som kunne sjåast.Slettene av Gerald Murnane er ein klassikar. Det er ei underleg historie om eit alternativt Australia folkesett av velståande og lærde. Dei bur på staselege eigedomar og tek seg av kunstnarar, forfattarar og filosofar. Hovudpersonen er ein ambisiøs filmskapar. Han reiser til det indre Australia i håp om å fanga sjølve essensen av innlandet og seia noko om forholdet mellom innbyggjarane og landskapet. Slettene skildrar livet til innbyggjarane og deira uvanlege levevis. Det er ein gåtefull klassikar om eit alternativt Australia.

Slettene

Kategoriene er flere: Det er nerdene på den ene siden, og de populære på den andre. I midten finnes de nesten-populære, både de uten større ambisjoner, men også de med potensial og fremdrift, og som kanskje, en gang, kan ta steget opp i ungdomsskolens øverste sjikt. For Wessel er målet klart: Denne høsten skal han bryte med sin gamle venn Georg, en ubehjelpelig nerd, for endelig å bli Holck og Ålens like, og, ikke minst, få sjans på Ulrikke og Michaela, Midtstuen skoles dronninger. Men kampen er hard og hindringene mange. Klarer han å bli invitert til Lippmanns nachspiel etter juleballet vil mye vært gjort. Men hva må til for å makte det? NACHSPIELET TIL LIPPMANN ETTER JULEBALLET PÅ MIDTSTUEN SKOLE, 1998 er en skarp, morsom, men også nådeløs fortelling om å være ung. For kampen for tilværelsen gjelder også i ungdomsskolen, ja, kanskje særlig der.

Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998

Når den det er vanskeligst å se i øynene, er deg selv. Torill har vært den store divaen i norsk teater, og nå har hun takket ja til en siste rolle. Dette blir comebacket etter den patetiske avskjedsforestillingen for noen år siden, som fisla ut i en nitrist distriktsturné. Men nå! Denne høsten skal bli hennes. Datteren Rut vokste nærmest opp i morens garderobe på teatret, men selv har hun ikke stått på scenen etter at hun ble gravid med en instruktør det siste året på Teaterhøgskolen. Relasjonen mellom mor og datter vakler, det koker av metoo-oppgjør i Norge, og Ruts historie trekkes frem igjen - mot hennes vilje. Siste akt er en freidig, vemodig og kompleks fortelling om å miste kontrollen over sin egen historie, og om å vinne den tilbake igjen. «Siste akt er en velskreven og moralsk tvetydig debut fra en av landets største skuespillere. (...) nyansert, velskreven og skarp roman (...) Ekte litteratur er bevissthetsutvidende. Det er slik litteratur som virkelig kan forandre verden.» Kenneth Moe, Vårt Land «Smart om #metoo fra Andrea Bræin Hovig.» Sindre Hovdenakk, VG «Bræin Hovig har skrevet en handlingsdrevet, leservennlig roman (...) Det er når Bræin Hovig viser fram det galehuset teatret også kan være, at romanen er på sitt beste» Andreas Wiese, Dagbladet «Hovig vekslar til dømes lett og ledig frå det nådelaust utleverande og såre, til det komiske og ironiske. (...) Med si eiga skodespelarkarriere i ryggen (og eg tenker særskilt på dei glimrande tolkingane av Dag Johan Haugeruds filmkarakterar) problematiserer Hovig med både innsikt og tyngd motviljen mot å vere eit offer. Samtidig set ho fingeren på korleis ei slik haldning også kan tolkast som mangel på feministisk solidaritet.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Andrea Bræin Hovig har et godt øye for detaljer. Hennes roman «Siste akt» er aldri uinteressant. Trolig fordi detaljene om og i Oslos teatermiljø gir romanen en sterk eim av det autentiske.» Emilio Sanhueza, Aftenposten

Siste akt

Nitten år gamle Line forelsker seg i Valdemar, frontfigur i det myteomspunne bandet Domen, og trekkes inn i en hemmelig, fascinerende og skremmende verden. Politimannen Geir etterforsker et makabert trippeldrap, men den teorien han til sist danner seg, kan han ikke fortelle til noen. Kunstneren Tove lager bilder inspirert av eventyrenes understrømninger av seksualitet og død. En dag hører hun en stemme som snakker til henne, som vil henne noe. Begravelsesagenten Syvert kjenner en tiltagende uro etter hvert som det går stadig flere dager uten at det rapporteres om døde. Noe er i bevegelse i verden, det er som om den er hjemsøkt - men av hva, og hvorfor? «Det tredje riket» er en del av storverket «Morgenstjernen», en romanserie som har fascinert og begeistret lesere og kritikere verden over. Fortellingen settes i gang av en ny stjernes plutselige tilsynekomst på himmelen. Under denne stjernen lever menneskene sine liv som før mens verden rundt dem langsomt forandrer seg. Det handler om det vi ikke forstår, det store dramaet sett gjennom det lille livets linse, og om hva som skjer når de mørke kreftene i verden settes fri.

Det tredje riket

Synes du kanskje det var litt vakkert å oppleve noe så viktig som gjensidig destruksjon sammen med en du var glad i du også? En mor går metodisk til grunne i sitt eget hjem, med sønnen som eneste vitne. Jeg vet ikke, jeg var ikke der er en sjangeroverskridende tekst full av sårbarhet og kraft. En fortelling fra en lys leilighet på Haugerud som gradvis blir mørkere.

Jeg vet ikke, jeg var ikke der

Barbarene fra nord er første bind i Jan Ove Ekebergs storslåtte historiske spenningsserie Legionær. Bli med til 300-tallet, til Romerrikets, småkongedømmenes og barbarenes tid! Romanen følger unggutten Nithijo fra Avaldsnes, den jyske krigeren Gaois og sjamandatteren Urd fra Öland. De står på hver sin side i et stort slag, men må forene krefter for å flykte unna fiender. Sammen reiser de sørover i Europa og møter en annen flyktning, keisersønnen Konstantin. Reisen fortsetter inn i det veldige Romerriket, som ved inngangen til 300-tallet knaker i sammenføyningene. Jan Ove Ekeberg, kjent for sine historiske spenningsromaner, får en ukjent tidsalder til å leve i denne actionfylte fortellingen. Bli med på en fengslende reise inn i Romerriket!

Barbarene fra nord

Denne romanen handler om en ung mann som bærer med seg et traume han kaller hendelsen. Han er en overlevende, men føler seg som en levende død. Døden har inntatt ham, og han later som om han mestrer livet. Når natten kommer, gjennomlever han hendelsen, natt etter natt. Om dagen dater han aktivt, selv om han ikke har tro på kjærligheten. Eller finnes det et menneske der ute som kan holde natten borte? Kjære natt er en dypt rystende roman om å leve og elske etter terrorangrepet på Utøya.

Kjære natt

dikt

Det er en ny årstid nå jeg er alene du lever et liv Jeg prøver å bygge et hjem og det er løgn om jeg sier at det ikke er for deg for din skyld Jonathan August Lengalis tredje diktsamling, Om gay seterdrift, iscenesetter klassiske litterære motiver på nye, omveltende og overraskende måter: Motsetningen mellom by og land, mellom drøm og virkelighet, kjærlighet og ensomhet. Om gay seterdrift handler om å bygge seg et hjem på egen hånd, om å lengte til jordskokkene i Nissedal og til Ormøya og infrastrukturen i Oslo, om å skape og glemme, om frihet og savn. I et inderlig, rastløst, oppbrutt og ofte konfronterende språk utfolder Lengalis dikt skeive erfaringer på en måte som både sørger over, utfordrer og feirer dem.

Om gay seterdrift

«På 80-tallet begår en gruppe unge mennesker et ideologisk motivert drap på en familiefar. Det var et godt tema. Jeg skulle skrive en enkel og spektakulær greie, og ingenting var fjernere fra meg selv enn denne historien. Jeg trodde virkelig det. Jeg visste ennå ikke at Action directe-årene besto av alt det som utgjør meg: hemmelighold, taushet og voldens etterklang.» En forfatter tar fatt på et romanprosjekt om den venstreradikale terrorgruppen Action directe og deres ugjerninger i Frankrike på 1980-tallet. Hennes egen oppvekst , i skyggen av farens lyssky forretninger, har ingenting med saken å gjøre - tror hun. Fra Italia på De røde brigadenes tid, til et Frankrike der viljen til opprør har blitt erstattet med drømmer om selvrealisering og luksus - Et hemmelig liv er en roman om å gå tilbake til sin egen fortid, om skjult vold og om å leve videre etter å ha gjort, eller opplevd, det utilgivelige. «Franske Monica Sabolo har skrevet en fascinerende uklar hybridroman. (...) Romanen er et sjeldent konglomerat av oppvekst med mørke hemmeligheter og fascinasjon for hvem medlemmene i terrorgruppen Action directe var, og hvordan de tenkte. (...) Monica Sabolos roman er et originalt tilskudd til en fransk sjanger i vekst.» Erlend Loe, Aftenposten

Et hemmelig liv

Vi befinner oss i Oslo, der Martin og Marie, forfatter og skuespiller, lever et godt liv med snart voksne barn og et ekteskap som har stått sine prøvelser. De er grenseløst ærlige med hverandre, men noen ting ligger også skjult. Tidligere episoder med utroskap ligger dirrende i luften, og parets nærmest selvdestruktive oppførsel truer hele tiden med å rive idyllen i stykker. Martins deprimerte bestevenn Adrian hjemsøker i tillegg parets hverdag med stadige trusler om selvmord, og jo dypere Adrian faller ned i avgrunnen, jo nærmere kommer også Martin et destruktivt bristepunkt. Med denne romanen inviterer Kramhøft leseren tett inn på livet. Det er skrevet så fortvilende nært, men også svært underholdende. Romanen er preget av en språklig letthet og en observasjons- og formulerings- evne som er påtakelig. Kommunikasjonen mellom voksne som kjenner hverandre for godt, er latter- vekkende gjenkjennelig, og skaper en god balanse til alvoret som skildres. De nærmeste er den tredje romanen til den dansk- norske og Oslo-baserte forfatteren Janus Kramhøft, men hans «debut» som norsk forfatter.

De nærmeste

kriminalroman

Med 30 års mellomrom forsvinner to jenter fra samme familie. Sammenhengen er åpenbar: En dukke er hengt i et tau som et varsel, begge gangene. &nbsp; Seks år gamle Lucy forsvinner av en helt spesiell grunn. Noe som skjedde ved Østensjøvannet i Oslo, tretti år tidligere, har utløst katastrofen. Tjuefem år gamle Lydia Winther, kalt Snø, assisterer Marian Dahles etterforskningsteam med å lete tilbake i tid. Spor i den digitale verden, der parallelle liv leves, fører politiet nærmere den skyldige. Men ikke alle ønsker sannheten frem. Noen vil opprettholde dekkoperasjonen som ble aktivert for lenge siden. Politiets personverninstruks forbyr slektsgranskning. Snø tar saken i egne hender og graver i Lucys families mørke hemmeligheter ved hjelp av en slektsgransker.&nbsp; Snø har eksen Hays svik å hanskes med, og merker ikke at hun sirkles inn. Kan hun redde seg selv? Og hva med Lucy? &nbsp; En suggererende og mektig historie, der den skrekkelige sannheten om en vanlig familie kommer til overflaten.&nbsp; &nbsp; «Unni har lært meg at det går an å være god og likevel bli bedre.» Jo Nesbø. &nbsp; Bøkene om Snø kan leses uavhengig av hverandre.

Dukken i tauet

Norefjell er en kjærlighetsroman om to mennesker som på hver sin måte har mistet kontrollen over sine liv. Sensommeren 2023 treffer forfatteren Ruben Strand maleren Helga Nymoen i Oslo etter ti års adskillelse. De vokste opp sammen og har senere levd lenge i et kjærlighetsforhold. Nå er de aldrende mennesker som kjemper for å beholde sin egen verdighet. Den ene gjemmer seg for verden, av frykt for å bli stemplet som dement. Den andre jobber som forlagskonsulent og nattevakt på et hotell i Oslo sentrum. Gjensynet tenner et nytt håp i dem begge. Gradvis gjenfinner de fortroligheten de en gang hadde. De bestemmer seg for å dra opp til Norefjell, mot lyset fra Soria Moria Slott, til hytta der de levde sine lykkeligste stunder i ungdommen. Skulle det være mulig å leve sammen igjen, til tross for alt som har skjedd? Kan fortiden og alt de hadde sammen redde dem likevel? «Morosamt og trist om å finna ein siste nærleik før det store mørket legg seg. (...) Det som hevar «Norefjell» opp frå sorgmunter kos, er Bjørnstads språklege evne til å elegant manøvrera mellom til dømes fortid og nåtid, replikkar og tankereferat, humor og alvor og ulike stilnivå på ein tilsynelatande utvungen, sjølvsikker måte. (...) Ikkje minst er Bjørnstad underhaldande og morosam på ein stikkande, lett vondskapsfull måte, noko som er mangelvare i norsk samtidslitteratur; tynga som han ofte er av gravalvorleg, venstreorientert sjølvmedkjensle.» Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Ketil Bjørnstad forteller oss nok en gang at han er utstyrt med store mengder empati og menneskeinnsikt. (...) Med sitt språklige mesterskap og sin menneskeinnsikt sørger Bjørnstad for at vi blir med på ferden som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i (...) "Norefjell" kan komme i skade for å sette i gang nye tanker og gjøre mange av oss klokere.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5)

Norefjell

notater fra en småby

Byen var en gang et symbol på fremtidstro og vekst, en hovedåre i britisk industri, et sted der menn slet og gravde dypt under bakken i kullstøv og mørke. Det var farlig og helseskadelig arbeid, men det betydde noe. Byen betydde noe, innbyggerne betydde noe. Men nå? Brødrene Alex og Brian har tilbrakt livet i gruvene, akkurat som far og farfar før dem. Nå er det ingen som har bruk for dem lenger, og ingen plass til dem, bortsett fra på puben. Alexs sønn Simon husker ikke gruvene. Han jobber med telefonsalg og sexarbeid på nett for å finansiere drag-nummeret sitt han drømmer om å gjøre i hjembyen. Andrew McMillans korte, utsøkte fortelling om tre generasjoner menn i Yorkshire, er en klagesang over en tapt livsstil og gamle hemmeligheter, og en feiring av motstandsvilje og evnen til forandring. «Synd er en intelligent utforskning av den maskuline arbeideridentitetens gruveganger. (...) McMillan viser at det er mye effektiv kommunikasjon også i de sammenbitte mannelepper. Alt i alt er dette en kompleks liten bok, hvor noe av det flotteste er hvordan McMillan lar den nå nedlagte gruva hjemsøke nåtiden.» Eirik Riis Mossefinn, Klassekampen

Synd

Drømmenes sykkelregister handler om Solveig som får en sykkel stjålet i en drøm og oppdager at forsikringen ikke gjelder for sykler som stjeles i drømme. Hun føler seg alene og er ikke på plass i livet sitt. Hun sliter litt med kjærester også. Hun har hatt altfor mange av dem på kort tid og jobber med å få ned kjæresteprosenten pr. år. Solveig skifter også etter hvert navn til Sara, så til Fleur og senere til Flexie-Belle. Samtidig fortsetter sykler å forsvinne i drømmene hennes. Hetittene stjeler dem. Og Einar Tambarskjelve. Og naboen Knut går hele tiden ut. Etter en spesielt dum drøm hvor Fleurs sykkel blir stjålet mens hun holder tale om sykkeltyverier i FN, raser hun fra seg på internett. Og blir hurtig en frontfigur for mennesker som er lei seg og mistilpass etter å ha blitt frastjålet sykler i drømme. Flexie-Belle starter en bevegelse. Får Knut med på laget. Og etablerer etter hvert et register som mottar registreringer fra hele verden. Tusenvis av sykler forsvinner fra drømmer hver eneste natt. Men takket være registeret får mange drømmesykkelen sin tilbake. Alle kaster seg på. Trondheim kommune blir første kommune i verden som kollektivt registrerer syklene innbyggerne bruker i drømme. Shanghai blir den første storbyen i Asia som hiver seg på. Flexie-Belle blir en helt, hun blir rik, og får i tillegg endelig livet sitt på plass. Drømmenes sykkelregister er en solskinnshistorie.

Drømmenes sykkelregister

Elisabet er tilfreds med familielivet. Hun er et hverdagsmenneske, og det viktigste er uansett at hun vet at hun kan stole på ektemannen Jakob. En dag dukker den gåtefulle Sofie opp hjemme i leiligheten til Jakob og Elisabet og presenterer seg som Jakobs lillesøster. Jakob og Elisabet har bodd under samme tak i femten år, de har fått to barn sammen, men Elisabet har aldri fått vite at Jakob har en søster. Det skal snart vise seg at det er langt mer hun ikke har fått vite. Sofies inntog er begynnelsen på en kjede fatale hendelser som får Elisabets verden til å rakne. Hun må revurdere alt hun har trodd om Jakob, om sin nærmeste familie og om sin egen virkelighet. Snart forstår hun at jakten på sannheten kan komme til å koste mye, den kan koste henne livet.

Nattens bok

Vi kunne ha blitt en sånn familie som man leser om i avisa, tenker Dyveke. Det stakkars, ensomme mennesket som ligger og dør i sitt eget hjem. Og så går det uker og måneder, av og til år. Og man leser og tenker; men hva med husleia? Hva med kommunale avgifter og avisabonnement og naboer? Og deretter; hva med familien? Det måtte vel om ikke annet finnes en eller annen fjern tremenning eller et søskenbarn som kunne tatt litt ansvar? Og til slutt den fortrøstningsfulle påminnelsen; at dette skjer andre – de barnløse – takk og lov for at man har barn! For det er vel ingen som ligger og råtner opp i sitt eget hjem når man har barn? Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men har ingenting til felles bortsett fra en fraværende og alkoholisert far. Når han blir alvorlig syk, rives de tre ut av sine egne kompliserte liv og tvinges å forholde seg både til faren og til hverandre. Men er blod tjukkere enn vann? Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie? Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?

Strak arm

Sorl av Cornelius C. Steinkjer er en gripende romandebut om en ung mann med en bipolar lidelse. Sorl er også en språkbevisst og original fortelling om ønsket om å bli en del av den kulturelle eliten, om sigarillos og hyppige innleggelser. Lyder Alving kjøper en leilighet som han og Rebecca Tesman kan bo i. Kort tid etter flytter han ut, på impuls. I en begravelse møter Lyder den mer stabile Hedvig Eleonora Wangel, og et trekantdrama oppstår. En indre konflikt raser i hovedpersonen, den mellom lengselen etter en utsvevende tilværelse og behovet for et rutinepreget liv. Gjennom fire deler utformes en samtidig Oslo-roman om en vestkantgutt i 20-årene med et turbulent sinn. Sorl er nedtonet og skildrer psykisk sykdom i hverdagen fremfor å dvele ved mytene og overskridende hendelser. Lyder Alving er ressurssterk og ambisiøs på sitt vis, men mangelen på gjennomføringsevne gir ham store utfordringer.

Sorl

Gamle Giæver bruker sine siste dager på jorda til å orientere unge Giæver om familiehistorien, om praktiske ting som gjørmestanga, pick-upen, meiseboller, puter, skuter, damer og ikke minst om den åtte hundre år gamle konflikten med Iunkerfamilien på nabogården. Giæver har ikke lyst til å forlate dette livet uten at skikker og sedvaner, kunnskap, livsvisdom og hatet mot Iunkerne føres videre av neste generasjon. «Du! Hei! Se på meg når jeg snakker! Noterer du? Er du klar? Har du slått på opptakeren? Jeg vil at du tar opp det jeg sier og noterer samtidig. Da får du med deg alt. For det som ikke fortelles forsvinner. Det som fortelles forsvinner også, men det tar lengre tid. Betraktelig lengre tid. Okay? Greit? Du er du klar? Godt.» Erlend Loe i storform har skrevet en perle av en bok.

Giæver og Iunker

Møt Natalia, grafisk designer og selverklært besatt av sex. En dag valser hun inn hos en terapeut for å få hjelp for det hun hevder er et altoverskyggende oppheng i seksuelle tanker og pornografi. Det er på tide å, én gang for alle, rydde opp.  
 
Og Natalia er alt terapeuten ønsker seg. Hun er den perfekte kandidat til å få testet ut en hittil uprøvd behandlingsform, den såkalte avleiringsterapien. I begynnelsen spiller Natalia med. Sammen med terapeuten omskriver hun egne minner og erfaringer, hun loser terapeuten gjennom sine mange seksuelle eskapader, hun reflekterer rundt pornografien som kunstform og går friskt løs på personligheter som Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre. Gradvis begynner imidlertid spørsmålene å melde seg: Hva er det Natalia egentlig vil? Hvem i behandlingsrommet er det som leder hvem? Og er noen av dem egentlig til å stole på?  
 
"Min venn Natalia" er en intelligent og energisk utforskning av maktspillet i et behandlingsrom. Det er en vill og sjeldent morsom fortelling om en kvinne som er noe helt for seg selv.

Min venn Natalia

Tea Henriksens store ungdomskjærlighet var Oskar Maier, den tyske unggutten og gartnerlærlingen som måtte forlate Norge, trekke i uniform og dra til Østfronten, der han havnet i russisk krigsfangenskap. Historien om den brått avsluttede kjærligheten mellom de to er noe Tea Henriksens musikersønn har båret med seg gjennom hele livet, som falmede bilder i et fotoalbum. Moren er for lengst død, og sønnen har lagt fortiden bak seg. Nå har han søkt havn i Kongsvinger for å forberede seg til å reise til Sverige for å skrive sanger til det som skal bli hans aller siste og beste plate. Men like før avreise dukker Oskar Maiers etterkommere opp i byen. Med seg har de alle brevene Tea Henriksen skrev til sin kjære Oskar, og en krans til å legge på graven hennes. Anmelderne mener: «Levi Henriksen har gitt ut en av sine modigste, sterkeste og beste romaner.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «Selvbiografisk anlagt morsportrett. Reflektert om krig og umulig kjærlighet. … full av sterke bilder, sammenlikninger, anekdoter og kuriosa som plasserer tenåringene Tea og Oskar inn i en større historisk sammenheng, og som tillater Henriksen å reflektere over kjærlighetens vesen, grunnleggende eksistensielle spørsmål, rett og galt, menneskenaturen og livets tilfeldigheter. … Få kan som Henriksen mørne leseren med sentimentalitet, uten at det derfor blir kleint. Så også i denne sammensatte og mangefasetterte romanen om krig og umulig kjærlighet, som nok fremfor alt er en rørende hyllest av moren: Mennene har kanskje bygd veiene, men det er kvinnene som har vist vei.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad «Man kan mislike lyden av det litterære instrumentet Henriksen har spilt på i de mange bøkene han har skrevet siden debuten i 2002, men at han behersker det til perfeksjon er det ingen tvil om. I den såre, lengtende bluesen til Henriksen er hverken nostalgi eller sentimentalitet for svakheter å regne, det er rett og slett materialet Henriksen lager litteratur av.» Bernhard Ellefsen, Morgenbladet

Tolv ord fra Oskar Maier

Ny mesterlig roman fra kritikerfavoritt og Nordisk råd-nominerte Birgisson.

En mann bestemmer seg for å besøke sin deprimerte venn som er innlagt på psykiatrisk avdeling. De begynner å snakke sammen og plukke opp vennskapstråden, men blir stadig avbrutt av den ansvarshavende sykepleieren. De bestemmer seg da for å flykte sammen, men det viser seg snart at de blir forfulgt av den sinte pleieren. Det utvikler seg til en heftig jakt som ender med at de overmanner kvinnen og reiser videre med henne bundet bak i bilen.

Flukten fra sivilisasjonen blir stadig mer utfordrende, og de to vennene må søke mot avsidesliggende strøk for fortsatt å kunne være sammen. De setter de kurs mot den ytterste øya i nord som tilhører Island – Kolbeinsøy – stadig med den aggressive sykepleieren som reisefølge.

«Absurd og vakkert om tungt tema.»

«Bergsveinn Birgissons Kolbeinsøy har blitt en vakker liten roman om å leve med depresjon og angst.»

«Om livet og hvordan vi lever med de demonene vi ikke klarer å kvitte oss med. Bergsveinn Birgissons Kolbeinsøy er blitt en vakker, liten roman om å leve med depresjon og angst, som krever en god del av leseren. Det lille persongalleriet i Kolbeinsøy er i en klasse for seg.»

[Terningkast 5] Kristin Hartvedt, Bok365 (blant årets beste bøker)

«... du får tre i ett. For det første en sår bok om depresjon. For det andre en absurd reisefortelling. Og for det tredje en kritikk av tidsånden. Alt dette skulle man egentlig ikke tro det var plass til i en så liten roman, men så har vel islendingene for lengst bevist at i litteratu¬ren er det ikke størrelsen det kommer an på.»

Mímir Kristjánsson, Klassekampen

«Kolbeinsøy er en roman bortenfor det meste jeg har lest. Bergsveinn Birgisson har en penn og ei fortellerstemme langt utenfor allfarvei. Jeg blir neppe ferdig med Kolbeinsøy på ei god stund.»

Tor Hammerø, Nettavisen

Kolbeinsøy

krimroman

En varslet forsvinning Lotte Wiik har nesten en halv million følgere på Instagram. Den bedårende datteren Poppy på to år og tre måneder er selve attraksjonen, det er bildene av henne som stadig trekker nye følgere og store sponsormidler til mammabloggen. Fire timer etter at foreldrene har publisert et bilde av Poppy utenfor besteforeldrenes hjem på Bygdøy - #overnatting - forsvinner hun. Bortføringen fører til en storm av oppmerksomhet og engasjement, for alle «kjenner» Poppy. Politietterforskerne Emer Murphy og Mons Tidemand kastes inn i en etterforskning der hver time teller. Handler bortføringen om penger, eller om eksponeringen av barn i sosiale medier - er den en form for lærepenge? Eller henger den sammen med Lottes ukjente fortid? «... både underholdende og tankevekkende, og hun avdekker lag på lag av grums og hemmeligheter før det hele kommer til en overraskende avslutning.» Marit Egaas, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Drivende god krim helt uten blodsøl. ... Det skumle høydepunktet og deilige løftet i Poppys siste scener er verdt hele krimromanen alene.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Jeg leste bok med sterkt stigende interesse ... En viktig årsak er det aldeles nye og forfriskende etterforsker-bekjentskapet Emer Murphy. ... Underveis er etterforskerne Emer og Mons´ engasjement aldri til å tvile på. Jeg møter gjerne de to igjen. ... Både plott, spenning og karakterbeskrivelse holder høy standard. Dernest makter boka å sette fingeren på den kommersielle bloggingen generelt og mammabloggerne spesielt - som samfunnsproblem.» Leif Ekle, NRK «Kristine Getz' krimroman Poppy er høyst betimelig samfunnskritikk av barn som blir allemannseie i sosiale medier.» Oda Faremo Lindholm, VG «Ingenting er så privat at det ikke kan deles, så lenge Mammon lokker med belønning. ... Getz skriver effektivt og viser gode evner til å bygge et plott som helt til siste slutt byr på stadig nye overraskelser ...» Leif Gjerstad, Bok365

Poppy

Tre brødre møtes for å spre asken etter sin mor ute ved landstedet der de tilbrakte barndommens somre. Ingen av dem har besøkt stedet på tjue år, og med årene har de glidd fra hverandre. Reisen ut dit gir dem mulighet til å nærme seg hverandre igjen, og til å forstå hva som skjedde den gangen de bare skulle leke, men ingenting ble det samme igjen. Alex Schulman har skrevet en rekke kritikerroste bøker. Han behandler familierelasjoner med en spesiell følsomhet, og skildrer klokt hvordan et felles minne kan oppleves helt ulikt, og hvordan dette påvirker livet som voksen og forholdet til de som burde vært oss nærest. «Innlevende og sårt om traumer skapt av selvopptatte foreldre.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «Fiffig familiedrama med spenst og nerve.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen «Forjævlig og vidunderlig.» Vebjørn Rogne, BOK365 «Med Overleverne når svenske Alex Schulman et internasjonalt publikum. Det har han fortjent.» Ida Vågsether, Morgenbladet «... en innsiktsfull historie om hvor kort avstanden kan være mellom kjærlighet og hat innad i en familie, og om hvordan virkeligheten er relativ for oss alle.» Oda Faremo Lindholm, VG «Alex Schulman skriver fengslende ...» Liv Wergeland Sørbye, Dagen «Overleverne er en meningsmettet og moden roman … dette kan være begynnelsen på et betydningsfullt forfatterskap.» Dagens Nyheter «Jævlig vakker … her finnes drama så det holder, men Schulman arbeider like mye med små detaljer, hverdagshendelser som virker ubetydelige for utenforstående, men som blir knivskarpe, varige minner for et barn … Alex Schulman glir, uansett hvor forankret i det biografiske han enn er, tydelig i retning av en friere prosa. Mellom radene skimtes en forfatter med siktet stilt inn mot horisonten, som vil videre. Man blir nysgjerrig på hvor det bærer hen.» Svenska Dagbladet «Schulman har sine smertepunkter og vet nøyaktig hvordan han skal utnytte dem. Han er utrolig god på å fortelle en historie på en måte som setter spor.» Sydsvenskan «Alex Schulman navigerer stødig gjennom en sårbar oppvekst. Han skriver slående, det er ikke umulig å beskytte seg.» Aftonbladet

Overleverne

En «kald» sak blir varm igjen da levningene etter en ung jente blir funnet av en turgåer i Svartskog. Hun er drept og partert med samme signatur som seriemorderen Tom Kerr etterlot seg. Men Kerr sitter inne på fjerde året, og alt tyder på at det er mannen media døpte for Den andre, Kerrs medhjelper, som står bak.

Kripos og Adrian Stiller legger til rette for en rekonstruksjon der Kerr skal påvise hvor de kan finne liket etter en jente han nylig har tilstått å ha drept. Gjemmestedet er på Eftang, i Wistings politidistrikt, og det er han som får ansvaret for sikkerheten under rekonstruksjonen. Dessuten har Stiller gitt datteren hans, frilansfotografen Line, oppdraget med å dokumentere det hele. Men noe går fryktelig galt under rekonstruksjonen, og Wisting blir sittende med ansvaret for en rømt seriemorder og flere skadde politifolk. Igjen er både Tom Kerr og Den andre i fritt spill. 
 
JØRN LIER HORST (f. 1970) arbeidet fram til september 2013 som etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt, men er i dag fulltids forfatter. I tillegg til spesialistutdannelsen i politiet har han studert kriminologi, filosofi og psykologi. Han debuterte med kriminalromanen Nøkkelvitnet i 2004 (Gyldendal Norsk Forlag). Dette er den første romanen i serien om politimannen William Wisting. Serien har solgt nær 1,5 millioner 
bøker i Norge og er oversatt til 30 språk. I 2019 gjorde Viaplay stor suksess med en ti-episoders tv-serie basert på flere av Horsts bøker, hvor Sven Nordin briljerte i rollen som Wisting.

Illvilje

For den forelskede finnes ingen ubetydelige tegn. Et blikk er aldri bare et blikk, en melding er aldri bare en melding, og en gul jakke er så visst aldri bare en gul jakke.Men hvordan orientere seg i alle disse tegnene? Hvordan skille et begjærlig blikk fra et mildt likegyldig et, og hvordan vite om han som eier den gule jakken har tenkt til å komme og hente den snart?Fortvil ikke! Forfatteren av denne håndboken har svaret. Ikke bare er hun en sylskarp observatør med hang til å forelske seg - hun er en vaskeekte hermeneutiker. En tolkningsekspert, om du vil. Og i håndboken deler hun sjenerøst av sin hardt ervervede kunnskap. Gina Tandberg har skrevet en skarp, morsom og original debut - en roman for alle som har vært forelsket.

Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten

Asya er sinna på foreldrene som aldri lærer seg norsk. Hun er sinna på læreren som aldri uttaler navnet hennes riktig. Hun er sinna på søsteren som er gift med en drittsekk. Og på gutten hun er forelska i, som er sammen med en som ikke er henne. Jenter som meg er en rasende, morsom og tankevekkende fortelling om å vokse opp mellom to kulturer. «Asya er ingen typisk karakter i norsk ungdomslitteratur og derfor så hjertelig velkommen. Hun er munnrapp. Av og til frekk og usympatisk. Og veldig sårbar. Men først og fremst er hun rasende. (...) Bibi Fatima Musavi (f. 1998) er debutant, men skriver med imponerende sikkerhet. «Jenter som meg» er en lovende debut om dem som knapt høres i støyen av negative nyheter om det Asya kaller «mullamafian» og de kriminelle gutta.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «Rasende morsom debutant. Med Jenter som meg har Bibi Fatima Musavi skrevet en humoristisk og sår debutroman om å være muslimsk jente i Norge. (...) Det er ikke ofte jeg ler høyt av bøker jeg leser, men Jenter som meg er en sånn bok. Den muntlige, skarpe stilen minner meg om Jenny Jägerfeld, en av Sveriges prisbelønte ungdomsbokforfattere, og det lover godt for debutantens videre forfatterskap.» Petra j. Helgesen, Periskop

Jenter som meg

Dagen da solen døde er en mørk og mektig fortelling om et samfunn i ferd med å bukke under for sine dypeste impulser. Med sin skarpe humor og lyriske penn skaper Yan Lianke en visjonær og gripende roman som forener grøsserens uhygge med satirens innsikter. I landsbyen Gaotian i de kinesiske Funiu-fjellene driver fjorten år gamle Niannian og foreldrene en begravelsesforretning. Blant landsbyboerne går gutten for å være lite oppvakt, men han har sine lyse øyeblikk og leser alt han kommer over av naboen Yan Lianke, som i den siste tiden har slitt med inspirasjonen. En dag legger Niannian merke til noe rart: Da solen er på vei ned og folk i landsbyen burde ta kvelden, strømmer de ut i gatene for å gjenoppta arbeidet. De har begynt å gå i søvne. Etter som natten skrider fram, griper søvngjengeriet om seg og de sovende gir seg til å leve ut sine undertrykte lyster. Snart herjer lovløsheten i landsbyen, men dagslyset lar vente på seg. Niannian og foreldrene må ta grep for å få vekket innbyggerne før katastrofen inntreffer. «En modig og uforglemmelig roman med politisk brodd og tragisk kraft.» Irish Times «Dagen da solen døde er en av de nifseste bøkene jeg har lest på lenge: en samfunnssatire der blodet drypper som i en zombie-apokalypse.» Washington Post «Yan Liankes emne er Kina, men han har kondensert de menneskelige drivkreftene bak omveltningene som preger vår tid, til en opplivende visjon med allmenn appell.» New York Times Book Review

Dagen da solen døde

den tredje boken om journalist Ole Bull

I fotsporene til Tom Egeland og Dan Brown tegner Atle Nielsen opp et forrykende spenningsplott mot et kunnskapsrikt og fascinerende bakteppe med rike miljøskildringer fra Roma. Tittelen på den tredje boka i denne serien er Syv armer, noe som henspiller på menoraen, jødenes syv-armede hellige kandelaber, og denne boken er intet mindre enn «a good read» om fortidens gåter. Den røde tråden er jakten på en skjult skatt. Goternes konge Alarik dør i 410 e.Kr. langt sør i Italia etter å ha røvet med seg jødenes syv-armede hellige kandelaber fra Roma dit keiser Titus hadde brakt den fra Jerusalem. Siden har denne helligdommen vært forsvunnet, og utallige har lett, ikke minst Heinrich Himmler. Nazistenes organisasjon Ahnenerbe jobbet med å grave fram ariernes historie verden over. Nå prøver Himmlers disipler i Neue Ahnenerbe å følge opp. En italiensk frilansjournalist i Roma mener å vite hvor kandelaberen er, men er i kontakt med ny-nazistene og blir drept før han får publisert noe. Ole Bull er på fylla i Roma, og etter et heftig besøk på et russer-betjent bordell våkner han opp til saken om drapet på en kollega.

Syv armer

(en forfatters selvbiografi) : roman

Lyst er en roman om å lese og skrive. Om glemsel og erindring. Om reiser og kjærlighetsforhold. Om stedets betydning for det å skrive. Om byer. Om skriveår i København. Om å finne de ideelle skrivestedene, arbeidstidene. Om å skrive om natten. Om å skrive for hånd. Om andre forfattere. Om vennskap. Om penger og god og dårlig økonomi. Hvordan blir man forfatter? Er det mulig å gjøre det å skrive til et yrke? Kan man leve av det? Og hvilket liv blir det?

Lyst

tre fortellinger

I Pikkoloens bagasje: Tre fortellinger blir vi med inn i tre forskjellige univers, som samtidig henger sammen gjennom forfatterens umiskjennelige stil og tematikk. Her møter vi kjente og kjære teamer og artefakter fra det saabyeske repertoar, i fortellinger preget av en forfatter med stor selvtillit og trygghet i sitt stoff, som tør å gå utenfor romanen så vel som novellens rammer -- uten at han gir slipp på fortellingens glede og kraft. «Villvin», «Polaroid» og «Brukt» kan alle tre lese hver for seg, men utgjør et lavmælt tryptikon, der corpus er det saabyeske selv. Her er Oslos gater og figurer i utkanten av de store hendelsene kanskje i tydeligere relieff enn noen gang. Pikkoloens bagasje er en gave til alle som noen gang har latt seg begeistre av Lars Saabye Christensens verden.

Pikkoloens bagasje

Korleis leva anstendig i ein verden der individualismen er einerådande, der samhald og kollektivt ansvar er i vanry, og pengar og makt dei einaste måla på framgang og lykke? Gjennom eit tjuetals ulike livshistorier frå vår samtid og nære fortid fortel Habeas Corpus om kvinner og menn som prøver å leva så sant og rett dei kan, ut frå dei lover og reglar som gjeld i samfunnet. Liva deira blir vikla inn i kvarandre, vikla inn i den store historia og inn i krefter som er sterkare enn dei sjølve. Vi er i Norge, i Europa, i Nord- og Sør-Amerika. Når andre gjer urett, kan vi straffa og boikotta dei; korleis boikottar vi oss sjølve? Kva med den lovlydige, når lov blir urett? Kjartan Fløgstad er ein av våre mest markante litterære stemmer. Han har skrive seksten romanar og ei lang rekke essaysamlingar, dikt, skodespel og biografiar. Han har mellom anna fått Aschehougprisen, Nordisk råds litteraturpris, Kritikerprisen, Noregs Mållags pris, Brageprisen og Gyldendalprisen. I 2008 fekk han Brages hederspris.

Habeas corpus

Ni år gammel rømmer Ilyas hjemmefra og blir bortført av tyske kolonitropper. Da han vender tilbake til landsbyen på Afrikas østkyst, oppdager han at foreldrene er døde, og at søsteren Afiya er gitt bort og holdes som slave av en familie i nabolaget. Hamza vender også tilbake til byen han en gang bodde i. Han ble solgt av familien sin, og sluttet seg senere til de tyske troppene under krigen. Fattig og nedbrutt ønsker Hamza å leve et anstendig liv og vinne Afiyas kjærlighet. Skjebnen fører disse unge menneskenes liv sammen, men trusselen om en ny krig formørker tilværelsen og truer igjen med å rive dem opp og føre dem vekk fra hverandre. Abdulrazak Gurnah skriver aktuelt og allment om menneskers opplevelse av utenforskap og ønsket om å skape seg et nytt liv, og bøkene hans befinner seg i spenningsfeltet mellom enkeltpersoners skjebne og den kollektive historiefortellingen. Etterliv er nobelprisvinner Abdulrazak Gurnahs fjerde bok oversatt til norsk. «Medrivende og hjerteskjærende.» The Guardian «En strålende og viktig bok i vår tid, av en fantastisk forfatter.» New Statesman, Books of the Year «Helt fra de første overbevisende sidene er Etterliv en bok om stille skjønnhet og tragedie, og det er tydelig at man er i hendene på en mesterlig forteller.» Financial Times «En sjelden gang kan du åpne en bok og oppdage at den inneholder de vidunderlige kvalitetene som utgjør en kjærlighetshistorie … Man tør knapt puste mens man leser, av frykt for å bryte fortryllelsen.» The Times «Etterliv er en øm beretning om det ekstraordinære i vanlige liv, og kombinerer fengslende historiefortelling med utsøkt emosjonell presisjon. Boken bekrefter Gurnahs plass blant vår tids mest fremragende engelskspråklige stilister.» Evening Standard «En poetisk og levende fortalt bok om Afrika og det ukjentes smertefulle kraft.» Independent on Sunday «En levende og intens roman som viser menneskene i all sin sjenerøsitet og grådighet, smålighet og gavmildhet, selv bifigurene i historien ser ut til å kunne bære en hel roman alene.» Herald

Etterliv

Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor. Mitt menneske er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet. I denne romanen utforsker Wassmo videre noen av de temaene som har preget forfatterskapet: det avgjørende opprøret mot vilkårene livet byr deg, og de omkostningene dette opprøret har for en selv og omgivelsene. Men først og fremst handler det om det brennende behovet for å møte det mennesket i livet som du kan kalle ditt. Dette sier anmelderne: "Mesterlig Wassmo! (…) Dette er den vanskelige kjærligheten i Wassmos mesterlige hånd. (…) Og hun vet å skape scener og drama, det er bare å gi seg hen i det nye store eposet «Mitt menneske»." Guri Hjeltnes, VG "I «Mitt menneske» hyllar Herbjørg Wassmo kjærleiken slik ein sjeldan opplever i samtidslitteraturen (…) Som så mange gonger før skaper Wassmo eit drama som er «større enn livet»." Marta Norheim, NRK "Det er ikke minst dette Wassmos litterære sjenerøsitet består i: Hun synes ikke romanpersonene sine skal måtte gå alene med ting, men er raus i synet på hva som hører til det menneskelige, hva vi, leserne skal kunne romme av andre, uten at det betyr at hun har plass til alt. Den politiske kraften i dette har hun særlig vist med Tora-bøkene, der hun gjorde seksuelle overgrep mot barn til tema. (…) Nå går det fint an å skrive om Wassmo uten alltid å bringe inn denne historien, men etter mitt syn inngår den altså i noe annet og større – et menneskesyn, en livsinnstilling – som er en av forfatterskapets største kvaliteter." Kaja Scjherven Mollerin, Klassekampen "(...) rørende og sannferdig, alvorstung og lattermild, sensuell og perspektivrik." Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

Mitt menneske

Anton går i sinnemestringsterapi. Ikke fordi han vil, men fordi han må, hvis delt omsorg for sønnene i det hele tatt skal komme på tale. Noe har skjedd, og hvis han skal videre i livet, må det foregå på ekskonas premisser. Ebba forsøker å holde familien samlet mens det som en gang ga livet retning, gradvis mister kraft. Hun er feminist og korpsdirigent, gift med en kompromissløs mann, mor til to voksne døtre som fortsatt trenger mer enn hun kan gi. Birgitte er en falmet skjønnhet og korpsets altmuligkvinne. Barna har flyttet ut, ektemannens entusiasme er kvelende - og kroppen forandrer seg. For første gang i livet føler hun seg usynlig. Så møter hun Anton. Så gjør vi så er en roman om hvordan makt og avmakt forhandles i relasjoner. Gjennom et mikrokosmos av korpsdugnader, middager og hverdagsøyeblikk viser romanen hvordan vi lever i spennet mellom plikt og omsorg, forsvar og skyld, mens det store raser rundt oss - og det lille likevel krever sitt. «Flatland treffer tonen». (...) Flatland har en egen evne til å si noe universelt gjennom det tilsynelatende trivielle, uten å bli hverken pompøs eller sentimental. Det er nettopp det som løfter Så gjør vi så fra å være en svært god roman til å bli en eksepsjonell.» Maren Dahl Keller, Bok365 (Terningkast 6) «Utsøkt utført håndverk. (...) Det litterære lappeteppet er imponerende godt sydd sammen, presist og treffende sett ...» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «Bør komme på pensumlista i samlivsterapi. De fleste vil nok kjenne igjen trekk fra egne samliv i denne skarpe og svært morsomme romanen.» (...) ... Flatland har penn god nok til å skrive fram personer og miljøer som står ut fra den mer lettbente samlivslitteraturen, der det er mer fokus på humor. Det er sommer og «Så gjør vi så» er langt fra det dummeste valget som ferielektyre. Anbefales sterkt som skjønnlitteratur, alternativt som faglitteratur til par som leter etter en vei ut av uføret. Alternativt en exitmulighet.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen (Terningkast 5) «Helga Flatland med fornøyelig roman om påtvunget terapi. (...) «Så gjør vi så» av Helga Flatland (40) er spekket med satiriske kommentarer om parforhold og familieliv. Ikke minst går humoren ut over det terapeutiske språket som man i dagens samfunn risikerer å bli bombardert med dersom noe går skeis på hjemmebane.» Ingunn Økland, Aftenposten «Flatland viser igjen at hun er en presis, dyktig og dreven forfatter. (...) Beskrivelsene og analysene er grøssende frydefull lesning, der hver av oss får velge om vi foretrekker å kjenne igjen oss selv eller våre nærmeste.» Andreas Wiese, Dagbladet «Helga Flatland viser i sin nye roman hvilken treffsikker satiriker hun er. Gjennom et kor av stemmer blir relasjoner mellom ektepar, mellom døtre og mødre, venninner og kjærester, barn og fedre avslørt og avkledd til leserens fryd og forbløffelse. Flatland byr på psykologisk skarpsinn og fornøyelige innblikk i det terapeutiske landskap.» Turid Larsen, Dagsavisen «Helga Flatland prikker inn toppformen med høyt konfliktnivå og mye humør i sin åttende roman. (...) ... piggete, uforsonlig moro fra en forfatter i toppform.» Leif Bull, Dagens Næringsliv

Så gjør vi så

Mona er i sin beste alder, men det er det ingen andre som skjønner. Hun er litt for tykk, unngår motbakker og foretrekker sofaen framfor helsestudio. En kveld overmannes hun av skyhøyt blodtrykk og et sterkt ubehag. Selv er hun redd hun har fått et hjerteinfarkt, men den unge legen kaller det panikkanfall. Hun har nettopp fått vite at hun skal bli bestemor. Da sønnen og den gravide svigerdatteren Alma får vannlekkasje hjemme, flytter de inn hos Mona. Rotet i den lille leiligheten vokser parallelt med Monas irritasjon. For å avreagere oppretter hun en hemmelig instagramkonto: evilgrandma65. Endelig har hun funnet en kanal der hun kan si sin hjertens mening uten å tenke på konsekvensene. Evil grandma er en frydefullt infam roman om forventninger til kvinnerollen etter overgangsalderen - og om hva som skal til for at en video går viralt.

Evil grandma

«Ulvene fra evighetens skog» er en frittstående fortsettelse av fjorårets roman «Morgenstjernen». «Ulvene fra evighetens skog» åpner i 1986. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Syvert Løyning, en ung mann på tyve år, vender hjem fra militæret til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. En natt drømmer han om sin døde far. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han begynner å undersøke det som ligger igjen etter faren. Sporene leder til Sovjetunionen. Romanens andre del foregår i Russland i vår tid. Vi møter biologen Alevtina som en helg drar til Samara sammen med sin sønn for å feire farens åttiårsdag. Som ung stilte Alevtina de helt store spørsmålene, som hvor livet kommer fra og hva det egentlig er. Disse dagene har hun mer enn nok med sitt eget liv - forholdet til sønnen, og til faren, som hun alltid har vært nært knyttet til. Vi møter også hennes venninne Vasilisa, en poet som skriver en bok om et særegent og gammelt trekk ved den russiske kulturen: troen på evig liv. «Ulvene fra evighetens skog» er en suggestiv og dypt engasjerende roman som utvider utforskningen av den tiltakende apokalyptiske situasjonen som ble beskrevet i Karl Ove Knausgårds forrige roman, «Morgenstjernen».

Ulvene fra evighetens skog

Ein sterk og gripande oppfølgjar til kritikarroste Kvit, norsk mann. Var Brynjulf eit barn som blei selt på tvers av landegrenser? Kan han likevel vere glad for at han blei kjøpt til Norge? For alt han vil er å vere ein del av landet han har vakse opp i, erkjenne det vonde, men også sjå det vakre. Samstundes med at Kvit, norsk mann kom ut, dukka det opp avsløringar om problematiske sider ved adopsjonsindustrien. Desse avsløringane rokkar ved sjølvbildet og identiteten for mange adopterte, også for Brynjulf Jung Tjønn. Sjølv om ein er fødd i eit anna land og med mørk hudfarge, så vil ein likevel berre høyre til. Å vere ein del av det norske. Men kven har Brynjulf vore? Kven skal han vere eller bli? Kva vil det seie å vere norsk? Kvit, norsk mann har kome i seks opplag. Boka er tildelt Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nynorsk litteraturpris. I Norsk kjærleik fortset utforskinga av liknande emna. Men forfattaren finn også nye retningar – i tankane om Noreg og det norske.

Norsk kjærleik

En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse. Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.

Jævelunge

En samling fortellinger om kvinner som lengter og drømmer mens de forsøker å holde ut i kroppene sine. De betrakter hverandre og blir betraktet, og de lytter nøye til det som ikke sies samtidig som de forsøker å forstå det som blir sagt. Alle har de et intenst ønske om å opprette kontakt med andre , men når kontakten først er opprettet, orker de knapt å opprettholde den. Studie i menneskelig atferd er en fornøyelig og skarp betraktning om kvinneliv, skrevet av en av Sveriges viktigste forfattere og samfunnsdebattanter.

Studie i menneskelig atferd

Ærleg om begjær og sårbarheit.

Mette matchar med M. Han viser straks
interesse, og ho kan ikkje tru at ein som
han ser noko i henne. Når den leikne og
uforpliktande relasjonen på SMS går over
i fysiske møte, aukar denne usikkerheita.
Likevel gir Mette seg heilt over. Ho er
hekta og har ingenting å miste. Sjølv når
M begynner å trekke seg tilbake, tenker
ho at det er no eller aldri.

I «Året har tretten netter» møter vi Mette
gjennom søvnlause netter, i førebuingar
til møte, i analysar av meldingstrådar,
samtaler og eigen veremåte, gjennom
kvardagar der alt dreier seg om M.

«Året har tretten netter» handlar om tillit og
sårbarheit, og om å miste seg sjølv. Det er
ein ærleg og direkte roman om
eit oppslukande, desperat begjær.

Året har tretten netter

Longyearbyen 2110: Dypt inne i fjellet, langt mot nord, ligger et hvelv fylt av frø fra all verdens hjørner. Tommy vokser opp i Svalbards brutale landskap, med to brødre han vil gjøre alt for og en farmor som er hvelvets frøvokter. Å overleve like sør for Nordpolen krever mye, men det lille samfunnet har funnet sin form, de har for mange år siden kuttet kontakten med andre land, og lever i pakt med naturen. Så rammes Longyearbyen av en katastrofe. Tommy, brødrene og farmoren er blant de få etterlatte. Seks ensomme mennesker i et øde landskap, i besittelse av en skatt verden trodde var forsvunnet for alltid. Samtidig, langt borte, lever Tao på minnene over sønnen Wei-Wen, som hun mistet for tolv år siden. Hver dag er lik, hun er nummen og trist. Og hun sulter, som resten av folket, i en skrinn og utarmet natur, hvor mange arter har forsvunnet. Men alt endrer seg den dagen Tao blir bedt om å lede en ekspedisjon mot nord. Målet er Svalbard og frøene. Med Drømmen om et tre avslutter Maja Lunde et av de store romanverkene i nyere norsk litteratur. Lunde skriver om foreldre og barn, om bånd mellom mennesker og ikke minst kjærligheten vi har til naturen. Fortid, nåtid og fremtid veves sammen, og fortellingene stiller spørsmål som vår samtid strever med å besvare: Hvordan ble mennesket den arten som endret alt? Fortjener vi å være herre over naturen? Og er vi selv en truet art? «Imponerende klima-finale! Romanen er gjennomarbeidet og velskrevet. Det er en arbeidsmessig og litterær bragd å fullføre kvartetten med en slik finale.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 6) SVENSKE ANMELDELSER «Maja Lunde avslutter sin romankvartett med en fenomenal framtidsdokumentar.» Jonas Thente, Dagens Nyheter (Sverige) «Et mørkt mesterverk.» Ann-Sofi Ljung Svensson, Sydsvenskan (Sverige) «Drømmen om et tre er en suggestiv avslutning på en kvartett romaner som er skrevet for å gjøre oss oppmerksomme; ikke på naturen uten snarere på vår menneskelige natur.» Kristianstadsbladet (Sverige) «Noe av det viktigste som fins å lese i dag ... Drømmen om et tre fullbyrder slik sett et av samtidens viktigste verk - en tetralogi som utfeller en helt egen biosfære i den nordiske litteraturen.» Rasmus Landström, Aftonbladet (Sverige) «En framtidsdystopi som er både skremmende og dypt rørende.» Jönköpings-Posten (Sverige) «Maja Lunde gestaltar ödesfrågorna och antyder svar med sin klimatsaga, ett mäktigt vardagsnära epos.» Arbetarbladet (Sverige) «Drömmen om ett träd är en lika ödslig som varm, lika gastkramande som trösterik, bok och en mycket värdig avslutning på Lundes romanprojekt.» Tidningen Vi (Sverige)

Drømmen om et tre

Romanen åpner med et fotografi, et bilde av en svært ung kvinne. Forfatteren ser et menneske som er fri, lykkelig, i full fart på vei mot fremtiden. Et menneske som både ligner og slett ikke ligner moren han husker fra oppveksten som en utsatt og undertrykt kvinne som oppdro fem barn i fattigdom. I likhet med sin sønn, bryter moren opp, hun i godt voksen alder, for å skape seg et annet liv. Hun oppsøker ham i Paris og ber om å få vaske leiligheten hans mot en beskjeden lønn. Han sier nei, og tilbyr henne litt penger. Senere, etter å ha betraktet hvordan hun utelukkende ved hjelp av egen viljestyrke makter å skape seg en annen tilværelse enn den hun syntes dømt til av samfunnet og menneskene rundt seg, skal han kalle henne «dronningen av Paris». En kvinnes frigjøring er et ømt og skarpt morsportrett, en historie om oppbrudd og forsoning og et litterært manifest. Samtidig belyser den det som kanskje er forfatterens større prosjekt, å vise et slags røntgenbilde av samfunnet gjennom sin egen og sin families historie. Og få andre kan skildre det store i det lille med et bedre og skarpere blikk enn Edouard Louis. «Sterkt og rørende om en mors reise. Louis har mest av alt forsøkt å overleve. Han leter etter et språk som kan oppsummere hva som foregikk og hva det har gjort med ham selv og de rundt ham. Og han gjør det bedre enn noen andre.» Erlend Loe, Aftenposten «Den franske forfatterkometen Edouard Louis skriver inderlig om moren sin i denne knappe, men slående beretningen om lengselen etter frihet. 'En kvinnes frigjøring' er en moden refleksjon rundt familie og frigjøring ... Louis skriver enkelt, men lodder dypt. (...) Det hverdagslige språket, ømt og rasende på en gang, er trygt i Egil Halmøys oversetterhender. Teksten til Édouard Louis er lest på få timer. Tankene han formidler, blir værende.» Anne Cathrine Straume, NRK «... et skarpt, konsist og vakkert morsportrett på 109 sider. Louis kan kunsten å fatte seg i korthet, og årets utgivelse er rik på sterke og såre skildringer. 'En kvinnes frigjøring' lykkes med å male et troverdig og komplekst portrett av et menneske Louis nærer en genuin nysgjerrighet på og respekt for.» Sumaya Jirde Ali, Vinduet «... som å streifes av et mirakel. For det vidunderlige med 'En kvinnes frigjøring' er at den ikke bare skildrer en omveltning. Boken lar seg selv være i forvandling og beveger med det fortellingene som har gått forut. Romanen klarer å si noe, fortelle, uten å lukke seg.» Live Lundh, Morgenbladet «... nok en kraftfull, konsentrert liten bok fra Frankrikes nederlagsstemte nedre lag. Édouard Louis har ikke bare et følsomt blikk for det vonde, nedrige og skamfulle han ser i sine nærmeste, men også viljen til å slipe det til litteratur. (...) I skarpe, episodiske scener gjør Louis presise punktnedslag i et kvinneliv så vel som i det moderne Frankrike, hvor det personlige alltid er politisk.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Ømt og skarpt portrett av en mors vei vekk fra fattigdom og ydmykelse, til et liv i frihet.» Stein Roll, Adresseavisen

En kvinnes frigjøring

På mange vis har brødrene Carl og Roy Opgard hatt suksess i livet. Så mye suksess som det er mulig å ha i ei lita bygd som Os, i alle fall. Carl er sjef for bygdas råflotte spahotell, mens Roy driver bensinstasjonen og har planen klar for en fornøyelsespark med berg- og dalbane. Men da det ligger an til at den nye riksveien vil bli lagt utenfor bygda, må noe gjøres, selv om metodene som kreves er skitne. Heldigvis har brødrene litt erfaring med den slags. Samtidig har lensmannen fått tak i ny teknologi som han mener kan bevise at brødrene står bak en rekke drap som ligger tilbake i tid. Og flere skal det bli. Det er som Roy sier om berg- og dalbanen: «Når den først har starta, er det for seint å hoppe av.» Kongen av Os er en storslått og heftig spenningsroman om lojalitet, familiebånd, sterk kjærlighet og kamp mot mektige krefter. Den tar oss med til ei bygd i krise og forteller historien om to brødre som står i fare for å miste alt de har kjempet for. Det er en roman om fortapte sjeler og et høyt antall drepte. «Sjarmerende og følsom Nesbø.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Imponerer igjen. (...) Han er en mester når det gjelder å skape troverdige intriger. Disse er det flust av her også, og når du tror at det ikke kan bli verre, ja så blir det det. (...) dette er sommerlektyre på høyt Nesbø-nivå som egner seg både på badestrender eller hvor man enn måtte tilbringe sommeren.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5) «... Jo Nesbø er en virkelig god forteller. Han behersker faget bedre enn de fleste, porsjonerer ut dramatikken på sikkert vis, serverer frampek som driver oss videre, og krydrer det hele med noe han kan masse om; fotball og rock.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Kongen av krim.» Geir Rakvaag, Dagsavisen

Kongen av Os

Behovet for å komme seg litt bort fra hverdagen er blitt påtrengende for Cecilia Hansson. Hadde hun levd på mormorens tid, ville hun lagt seg inn på hvilehjem. Men det er da ikke hvile hun trenger. Hun trenger liv - mens hun ennå har luft i lungene. Cecilia legger ut på en reise fra Stockholm til Sentral-Europa, på jakt etter Franz Kafka. Graver i arkiver i Wien og Praha, oppsøker den ulmende mellomkrigstiden og kvinnene i Kafkas liv. Med Kafka som følgesvenn reiser hun videre til hjemtraktene nord i Sverige, og til sanatoriet i Tornedalen, der den tuberkuløse mormoren var rekonvalesent. Kafkalungen er en raus og klok fortelling om det store og det lille i livet, om drømmer og fortvilelse og litteratur som livredning.

Kafkalungen

I Omagiu følger vi Ion Pauker fra barndommen som glassmesternes sønn i en liten landsby. Ion Paukers reise gjennom livet sammenfaller med fremveksten av det nye regimet, og som alle andre dras han inn i det nye. Han viser seg tilpasningsdyktig og ender opp i «omagiu» i Folkets palass, det vil si rommet der alle medaljene og ordenene til landets leder oppbevares. Det er mange medaljer og utmerkelser å holde orden på, og det er slettes ikke nøytralt hva som legges fram når. Lars Saabye Christensen har med Omagiu skrevet en urovekkende roman om et bisart regime, som samtidig fungerer som et speil for vår tid, med sine autoritære tendenser og lengsel etter sterke ledere. Hva gjør et slikt regime med folks menneskelighet? Hva skjer med folk når tanken kontrolleres og «sannheten» blir et middel for å holde kontroll? Hvor går grensen mellom overlevelse og forræderi? Er det overhodet mulig å være et anstendig menneske i en sånn verden?

Omagiu

Da jeg kom hjem fra havet for ett år siden, da jeg kom hjem og var syk og det var over med gutten, det var da jeg forsto, det var da jeg så, for første gang, datteren min. Jeg var så redd for å se, det gjorde så vondt. Da bildene kom om natta, holdt jeg meg fast i madrassen for ikke å kaste meg ut av vinduet. Hvem var jeg til å leve, når jeg hadde gjort barnet mitt så vondt. barnet mitt har sirkelen som form, sirkelen av et år: en kvinnelig forfatter vender tilbake til stedet ved havet der hun var med kjæresten året før, kjæresten som var mye yngre og skremmende, sirkelen av en uke, som er tiden hun blir der og skriver denne romanen, sirkelen av et liv, hvor barnets utsatthet for de voksnes skade gjentar seg, helt til noen endelig når fram til det og kan holde det inntil seg. barnet mitt er en roman om sirkelen i sanden, om reisen innover i alle sirklene inni oss som må til for å nå fram dit.

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier