en fortelling om frihet

Hvordan er det å komme som flyktning til Norge? Hvordan ser en innvandrerkvinne seg selv i møte med det norske? Jeg er Mariam forteller om afghanske Mariam Rasoulis vei til frihet og viser oss et liv i, men samtidig på siden av, det norske samfunnet.&nbsp;  &nbsp; «Noen av kvinnene i mitt miljø sier: Hvorfor skryter du av dette, min historie er minst like ille! Det er sånn livet er, såpass må vi tåle. Vi skal ikke klage.»  &nbsp; Jeg er Mariam gir stemme til en gruppe i samfunnet vårt som sjelden griper ordet – minoritetskvinner uten utdanning og skriftspråk. Mariam Rasouli kom til Norge som flyktning for over tjue år siden. I møte med forfatter Guro Kulset Merakerås trosser hun negativ sosial kontroll og språkutfordringer for å fortelle åpent om kvinneliv i et lukket miljø. Dette er en stemme vi alle bør lytte til.&nbsp; Jeg er Mariam handler om livet på flukt og kampen for å finne nytt fotfeste i et fremmed land. Det er en historie om barndomsminner fra Afghanistan og voksenliv i Trondheim. En fortelling om tapte og skapte relasjoner, om hvem vi er og hva vi bærer på. Om å finne friheten og gjøre den til sin egen.&nbsp;

Jeg er Mariam

Hver og en av oss blir gammel på sin egen måte. Kanskje blir vi 100 år? Få har tidligere skrevet om å være så gammel, mens de selv står midt i sin høye alderdom. Tordis Ørjasæter er 97 år og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteraturen, om dagene som går og tiden som har gått. Ingen går uberørt fra denne teksten: klokere, mer optimistisk og full av beundring for å stå livet ut.

Stadig fortsetter jeg å leve

Selvransakende og rystende dokumentar om taushet og overgrep – og om hvordan samfunnet beskytter overgriperen mer enn barna. Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham – for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

Fra sitt utgangspunkt som en av landets fremste humanistiske forskere, har Tore Rem gitt viktige bidrag til utviklingen av norsk litterær sakprosa. Ikke minst har han blitt hyllet for å sette en ny standard for biografisjangeren. Foruten å virke som professor i engelskspråklig litteratur, har Rem vært kritiker, formidler, kommentator, forskningsleder og samfunnsdebattant. Som forsker har han satt spor både nasjonalt og internasjonalt, og han har vært ansvarlig for formidlingen av våre største klassikere på engelsk, gjennom Penguin Classics og Oxford World’s Classics. Tore Rem er hittil den eneste som har blitt tildelt Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne to ganger, og han har vunnet Thorleif Dahls pris for sitt samlede forfatterskap. Rem har valgt ut tekster fra om lag 30 års virke i skrift. De er samlet i bolkene «Bøkenes verden», «Litteratur og teater», «Anmelderi», «Historie på spill», «Kritikkens vesen», «Universitetsliv» og «Helse og uhelse». Tekstene handler om alt fra Shakespeare til sjekketriks, fra litterære bokbad til medisin på blåresept, fra kvalitetsreform til klimakrise og fra Dickens til demokratiet. Her er engasjement, lærdom, polemikk og ordkunst – tidvis med et hint av ironi.

Ironisk nok

på innsiden av vår tids  største folkevandring

Hver eneste dag blir flyktninger og andre migranter smuglet over noen av verdens farligste grenser. Hva er det som gjør at millioner av mennesker legger sitt eget og sine barns liv i hendene på menneskesmuglere for å la seg frakte over snødekte fjellkjeder, glohete ørkener og åpne hav? 

Hvem er bakmennene, og kvinnene, som muliggjør disse reisene, og hvor går grensen mellom menneskesmugling og menneskehandel? Stemmer egentlig det bildet politikere og media har skapt av smuglere som utelukkende onde og skruppelløse? 

I Makedonia kjører et 80 år gammelt ektepar syriske flyktninger over grensen, skjult under falske høyballer på lasteplanet sitt. Gjennom Sahara kjører akademikeren Abeo turister om dagen og flyktninger om natten. I Middelhavet loser en gammel fisker mennesker bort fra tvungen internering skjult i fiskebåten sin og i Libanon har etablerte reisebyråer endret kundegruppen sin. 

I Libya er slavemarkedene i full drift, torturen en del av hverdagen og menneskerettigheter brytes uten at noen reagerer. Hvordan ender norske skattepenger i hendene på libysk milits?

I over tjue år har Kristina Quintano fulgt menneskesmuglere i og rundt Middelhavet. Med denne boken trekker hun paralleller mellom vår tids menneskesmuglere og fortidens grenseloser. 

Smugler eller grenselos? På innsiden av vår tids største folkevandring tar oss med på innsiden, til dem som muliggjør vår tids største folkevandring. Dette er et unikt portrett av de smuglerne politikerne vil til livs.

Smugler eller grenselos?

en litteraturkritisk undersøkelse

I Alexander Kiellands romaner er Erik Bjerck Hagen på jakt etter Kiellands litterære kvaliteter i dag. Han finner disse kvalitetene i Kiellands stil så vel som i hans tendens, i humor så vel som i sentimentalitet, i kjente romaner som Garman &amp; Worse og Skipper Worse, så vel som i mer glemte titler som Sne, Sankt Hans Fest og Jacob. Boken representerer en gjennomført nylesning av forfatterskapet samtidig som den er en analyse av Kielland-mottagelsen fra de første anmeldelsene på 1880-tallet til de akademiske studiene fra etter årtusenskiftet. Slik er boken også et bidrag til den norske litteraturkritikkens historie og den norske litteraturforskningens historie. Ikke minst diskuteres de intime forbindelsene mellom litterær kvalitet, samfunnskritikk og ulike former for god sentimentalitet.

Alexander Kiellands romaner

smartest i klassen?

Kråka er en av de mest intelligente fuglene vi har. Den er like smart som en 8-åring!

Er du slem mot ei kråke, glemmer den det aldri. Men blir du venn med den, kan det hende den gir deg en gave.

Denne boka er full av rare, morsomme og spennende fakta om kråka og livet den lever. Her får du svar på alt du ikke visste du lurte på om kråka!

Kråka

I denne boka skriver biolog Anna Blix underholdende, hårreisende og kunnskapsrikt om den brutale barneoppfostringen som foregår i dyreriket. Det finnes dyr som har helt andre strategier for omsorg enn oss mennesker. Gjøken legger eggene sine i andre fuglers reir, og lurer andre til å fostre opp ungene for seg. Brunsulen lar barna drepe hverandre uten å legge seg imellom, og gullhamsteren spiser rett og slett noen av sine egne unger hvis det blir for lite mat. Biolog Anna Blix gir oss i denne boken underholdende kunnskap om det brutale livet som foregår i dyreriket. Har du noen gang vært litt bekymra fordi ungene til vennene dine aldri spiser grønnsaker? Fordi nevøen din har fri skjermtid? Tenkt at foreldrene dine kunne gjort jobben med å være foreldre litt bedre? Har du dårlig samvittighet fordi du ikke orka å leke restaurant for tusende gang med fireåringen din en feriedag, eller fordi du har latt barne-tv ta over for høytlesning hver kveld, selv om alle sier at høytlesning er bedre for hjernen enn skjerm? Det finnes heldigvis (?) verre foreldre enn oss. Vi lurer ikke andre til å tro at ungene våre er deres, så vi slipper unna hele barneoppdragelsen. Vi lar ikke ungene våre vokse opp i levende lik. Barna våre spiser ikke bæsjen vår. Vi er ikke en art som dreper halvsøsknene eller søskenbarna til ungene våre, og vi gir stort sett ikke opp en hel ungeflokk bare fordi jobben blir litt slitsom. Det å la barna spise bare pasta mange dager på rad er tross alt ikke like ille som å spise sine egne unger.

Dyr som er verre foreldre enn deg

en sann historie fra andre verdenskrig

Spennende om en av Norges yngste grenseloser under krigen! Astrid var seks år da krigen brøt ut, og allerede som åtteåring hjalp hun til med å levere brev og pakker til motstandsbevegelsen. Senere loset hun også flyktninger over grensa til Sverige. Historien om Astrid er full av spennende hendelser, av frykt, mot og kløkt. Gjennom Astrid får vi et godt innblikk i hvordan livet artet seg for barn av motstandsmenneskene under krigen – og vi skjønner hvor mye mot og håp som skulle til for å gjøre den viktige jobben de gjorde. Lena Lindahl har skapt et unikt portrett av den unge, tøffe Astrid og hennes familie på Linerud.

Farlig oppdrag

om kvinner, sinne og solidaritet

Solveig Mork Holmøyvik var ei sint lita jente som vaks opp til å bli ei veloppdratt kvinne. Så vart ho mor og forstod at sinnet berre hadde lege i dvale. Når det no hadde vakna til live: Korleis skulle ho handtere det? Måtte sinnet temjast, eller kunne det gå an å bli ven med det?      

Ro deg ned! Om kvinner, sinne og solidaritet er forfattarens reise i sitt eige raseri. Samstundes undersøker ho temaet frå mange synsvinklar: psykologisk, politisk, kulturelt og biologisk.

 

Kvifor blir vi sinte? Er det framleis slik at vi toler mindre sinne frå kvinner enn frå menn, til og med når sinne er heilt på sin plass? Og korleis har sinte kvinner blitt oppfatta gjennom historia, frå krigande valkyrjer til høglydte feministar i 1970-åra?


Boka ser kritisk på sinne som maktmiddel, men er også ei hyllest til sunt sinne. Ho er skriven i solidaritet med dei kvinnene som ikkje torde å seie ifrå – men også med dei som aldri roa seg ned, og som difor har fått noko til å skje.

Ro deg ned!

inspirasjon fra fortiden for å løse vår tids utfordringer

Kunnskap om historien kan hjelpe oss i møte med dagens politiske problemer, mener den kjente filosofen og forfatteren Roman Krznaric. Fortidens erfaringer kan bidra til å løse utfordringer som vannmangel, økende ulikhet eller farene ved genmanipulering. 

Krznaric viser hvordan tidligere tiders nasjoner og imperier har overlevd kriser og endringer. Historien kan gi oss et nytt syn på fremtiden – og slik styrke troen på demokratiet og forhindre økologisk kollaps. Det er mulig å løse vår tids problemer bare vi organiserer oss, samarbeider og hjelper hverandre.

Historie for fremtiden er en bok som inspirerer og gir håp.

Oversatt av Rune Moen.

Historie for fremtiden

samtaler om planeten og alt som står på spill

Anders Dunker i samtale med Noam Chomsky, Judith Shapiro, Yifei Li, Dag O. Hessen, Michael E. Mann, Anne Sverdrup-Thygeson, Naomi Oreskes, Amitav Ghosh, George Monibot, Jeremy Rifkin, Bronwyn Lay, Stephen J. Pyne, Helen Scales, Adam Welz, Nicolai Schultz, Dorion Sagan og Yuk Hui.  Samtalene i denne boken byr på vitenskapelige forklaringer, personlige erfaringer fra havdyp, storbranner og flommer, samt miljøperspektiver fra ulike fagområder. Den rommer også ansatser til nye visjoner for sivilisasjonen og menneskenes fremtid. Samlet utgjør en rekognosering og en rapport fra striden mot artstapet og klimaendringen - og tanker om hvordan vi kan holde sammen, holde ut og holde håpet oppe i det vi går inn i en svimlende omveltningstid.

Ukjent territorium

- Dans for meg, lille ballerina, sier Mengele. I 1944 blir den 16 år gamle danseren Edith Eger deportert til Auschwitz. Etter å ha blitt skilt fra foreldrene ved ankomsten utsettes hun for de mest rystende opplevelser, herunder å bli tvunget til å danse for den beryktede nazilegen Josef Mengele. Da leiren omsider blir frigjort, blir hun halt ut av en likhaug, knapt i live. Redslene i utryddelsesleiren knekket ikke Edith. Tvert imot hjalp de henne til å lære å leve med ny livsappetitt og en bemerkelsesverdig evne til å tåle motgang. Her forteller hun sin historie, som leseren aldri vil glemme. Den viser at håpet kan spire selv i helvete. «Veien gjennom helvete - både i Auschwitz, og i dødsmarsjene etterpå - er en av de mest levende skildringene denne anmelderen har lest, og han har lest mye ... ei både viktig og velskrevet bok.» Morten Strand, Dagbladet (Terningkast 5)

Valget du har

en historie om rase fra hvitt herredømme til identitetspolitikk

«Jeg kan ikke huske første gang jeg ble 
banket opp på grunn av hudfargen min.» 
 
Slik begynner den britisk-indiske tenkeren og skribenten Kenan Malik sin bok Ikke helt svart-hvitt, som gir oss et nytt blikk på ideen om rase, og som tvinger oss til å revurdere 
dagens kulturkriger. 
 
Er hvite privilegier reelle?  
Hvor rasistisk er egentlig arbeiderklassen? Hvorfor har venstreorientert antisemittisme vokst? 
Hvem tjener mest på at antirasister snakker i rasetermer? 
Kulturkrigen har ført til voldsom strid, men lite klarhet. 
 
Denne boken legger an et langsiktig perspektiv, forklarer rasebegrepets opprinnelse i vestlig tenkning og følger det fra det oppsto i opplysningstiden og frem til vår egen skjøre 
samtid.  
På den måten snur Kenan Malik opp ned på mange av de forestillingene som ligger til grunn for dagens opphetede debatt om rase, kultur og hvite privilegier. 
 
Ikke helt svart-hvitt er både en tydelig omskriving av rasehistorien og et antirasistisk frontalangrep mot dagens identitetspolitikk.

Ikke helt svart-hvitt

hva skjer når insektene forsvinner?

Insektene har eksistert i 400 millioner år. De har overlevd den ene utryddelseskatastrofen etter den andre, til og med den som utryddet dinosaurene. Nå blir de færre, i en takt og et omfang vi ikke kjenner, men alt tyder på at det er alvorlig. Ikke bare for dem, men også for oss.

Hvorfor skjer det? Og hva kan vi gjøre med det?

Biologen Erik Tunstad har siden han som gutt ble forelsket i "verdens vakreste dyr", eikehjorten, studert insekter. Nå har han skrevet en forsiktig optimistisk kjærlighetshistorie om dem. Det er fremdeles mye vi kan gjøre for at også kommende generasjoner skal kunne glede seg over de mest fantastiske skapningene i jordas lange historie.

Å elske et insekt

Han har blitt kalt komikernes komiker og humorens Obelix: Den lille gutten som ramla oppi lattergryta og ble uovervinnelige på standupscenen. Eller gjorde han det? Hva var det egentlig som skjedde? Hvordan ble lille Hans Morten fra Stavanger Norges morsomste mann, dobbel komipris-vinner og verdensrekordholder i standup?

I denne autoriserte selvbiografien kan du lese om hvordan gutten Hans Morten Hansen ble til mannen og myten. Hvor veien gikk fra de første spede forsøkene på standupscenen i forrige årtusen til soloturnér med smekkfulle hus over hele landet, fra lammende sceneskrekk på skoleteateret Munin til en suksessrik skuespillerkarriere og ørten sesonger som Gullestad i Side om side.

Boken inneholder nye vitser og gamle skrøner, i tillegg til mer enn hundre private bilder som aldri tidligere har vært publisert.

Mannen, myten, legenden

om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake

Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? Leseren blir med forfatter Marit Beate Kasin til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå. 
Vårt overforbruk av naturressurser har ført oss inn i klimakrisen, som vi nå forsøker å løse ved å bygge vindkraftanlegg. Slik raserer vi uberørte områder. Naturparadokset er en vandring i interessemotsetninger og truet natur. Forfatteren avdekker gapet mellom intensjoner og praksis.
Er det mulig å restaurere tapt natur? Kasins rørende møte med fjellrevvalpene viser at den tidligere utrydningstruete arten nå er tilbake i norsk fauna.

«Naturparadokset er en modig og viktig bok. Forfatteren er virkelig til stede i naturen hun skriver om, og gjør problemene desto mer konkrete. En grundig bok om natur på retrett.» Dag O. Hessen

Naturparadokset

en ganske enkel bok om en vanskelig filosof

Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel har betydd så mye for vår forståelse av historie, modernitet, frihet og fremskritt at han garantert preger måten du tenker på - kanskje uten at du vet det selv. 
 
Hva skjer når Hegels tanker møter vår tid? Det er spørsmålet, når den unge filosofen Sigurd Hverven tar med Hegel på en rundreise i vår samtid. Boka viser at sentrale hegelianske ideer - om frihet, anerkjennelse, historie, fremmedgjøring og kjærlighet - fremdeles er relevante for å forstå brennbare spørsmål i vår egen tid. Samtidig bruker Hverven Hegels tenkning til å kaste lys over fenomener Hegel ikke kjente til, som velferdsstaten, smarttelefoner og feministiske og antirasistiske frigjøringsbevegelser. 
 
Hegels tekster er beryktet for å være vanskelige, på grensen til det uforståelige. Men i denne boka blir Hegel forståelig selv for lesere uten store filosofiske forkunnskaper. Med biografiske detaljer fra Hegels liv, kombinert med slående eksempler fra vår tid, gjør Hverven det abstrakte filosofiske stoffet levende. Boka er samtidig en tilgjengelig innføring i Hegels filosofi, og en vidtfavnende aktualisering av denne tyske mestertenkeren.

Hegel

løsninger for et bedre liv og et varmere samfunn

Hege Hellvik var i 30-årene og småbarnsmor i en krevende jobb da hun var nær ved å kollapse. Tankene kvernet rundt arbeidet natt og dag - til kroppen sa stopp. 40 prosent av norske arbeidstakere opplever at arbeidsdagen er preget av stress. Mange blir utmattet, fysisk og psykisk, og har negative følelser knyttet til jobben sin. Likevel er mantraet at vi må jobbe enda mer for å ha råd til fremtidens velferd. Hege Hellvik innså at noe grunnleggende måtte forandres i livet hennes. Hun ville jobbe sunnere, bedre og ikke minst mindre. Men er det mulig å kjempe for en sterk velferdsstat og kollektive løsninger - og samtidig velge å tilbringe færre timer på jobb? For å ta vare på oss selv, hverandre og kloden vi lever på trenger vi et mer bærekraftig arbeidsliv, fastslår forfatteren. Hun undersøker hva vi selv kan gjøre for å bruke mindre tid på lønnsarbeid og hvilke grep arbeidsplassen kan ta. Og ikke minst: Hvordan kan samfunnet og arbeidslivet endres - slik at vi kan jobbe mindre og leve mer?

Jobb mindre - lev mer

hvordan Romerriket ble styrt

Med sin sedvanlige muntre, men likevel akademiske stil, forteller historiker og forfatter Mary Beard den endelige historien om den romerske keiseren, og de fargerike personlighetene som har bekledd denne rollen gjennom århundrer. I sin internasjonale bestselger SPQR gjenga Beard den tusen år lange fortellingen om det antikke Romerriket. Nå retter hun søkelyset mot keiserne som styrte det, fra Julius Caesar (drept i et attentat 44 fvt.) til Alexander Severus (drept i et attentat 235 evt.). Keiseren av Roma er ingen tradisjonell kronologisk gjennom gang av romerske keisere, der den ene presenteres etter den andre – den gale Caligula, monsteret Nero, filosofen Aurelius. Snarere stiller Beard større spørsmål: Hvilken makt hadde de faktisk? Var det romerske keiserpalasset virkelig så blodstenkt? Hun sporer keiseren opp i sitt hjem, ved veddeløpsbanen, på reisene hans, til og med på hans siste reise. Hun introduserer oss for koner og elskerinner, rivaler og slaver, hoffnarrer og soldater – og mannen i gata som la tiggerbrev i hendene hans. Keiseren av Roma går rett til hjertet av hva romerne selv (og vi) legger i det å være romer, og gir oss en gjennomgang av romersk historie som ikke likner noe annet du har lest.

Keiseren av Roma

om maasaier, savannen og arven fra kolonitiden

Den store løvejakten er et mangefarget møte med maasaiene i Kenya, deres gamle fortellinger og deres nye virkelighet. Kvegnomadene har i generasjoner levd i harmoni med antilopene og rovdyrene. Løver og maasaier hører hjemme på savannen, men har de en framtid der? 		  
Maasaienes beretninger knytter forfatteren til løvenes urgamle historie, kolonitiden og frigjøringskrigen i Kenya, og også til turisme og nykolonialisme. Frøshaug har erfaring fra safarivirksomhet i Maasai Mara og kjenner dens muligheter og forbannelser. Utfordringen til å skrive denne boken fikk han fra en gammel maasaileder som hadde opplevd britenes invasjon, tapet av land til europeiske nybyggere og de senere årenes strøm av safariturister.	  
Boken kan leses som en eventyrlig, illustrert reiseskildring. Leseren tas med ut på savannen og inn i landskapet maasaiene behersker. Her trengs deres kunnskaper, om de siste store villdyrene på kloden skal reddes fra utryddelse.  

Ole Bernt Frøshaug   
har arbeidet på det afrikanske kontinentet som fotoreporter, dokumentarfilmskaper og bistandsarbeider siden 1983. Han har regissert og produsert filmer om kulturbrytninger, økologi og muntlig kulturarv. Filmene er vist på norske og internasjonale tv-kanaler og flere  er prisbelønnet.		  
Frøshaug bodde fire år i Kenya fra 1995. Sammen med maasaiene og gamle venner startet han en safaricamp i Maasai Mara. Siden har han engasjert seg i prosjekter knyttet til turisme, lokal utvikling og bærekraftig bruk av bambus for småbønder.

Sagt om "Den store løvejakten":

Erik Steineger: - En strålende bok, både lærerik, rystende, interessant og ikke minst velskrevet. En journalistisk form, der fakta og betraktninger kommer naturlig inn i teksten. Den poetiske stilen fungerer glimrende. Og det er vel ikke veldig mange andre (i hele verden) som kunne ha skrevet en slik bok. Tidsvitne, bred og lang erfaring, stilsikker og visuell.

Thomas Hylland Eriksen: - Jeg er ganske imponert. Boka tar opp en masse vesentlige spørsmål, samtidig som det er en personlig stemme og en mengde erfaringsnære, ofte poetiske skildringer. Forfatteren faller heller ikke i fella som heter romantisering av «de edle ville», men viser at de lever motsetningsfylte liv og har mange problemer; selv om de fleste er påført utenfra, har de også seg selv å takke for noen. Jeg lærte mye av å lese dette, og budskapet er viktig.

Lars Muhl: - Den store løvejakten er virkelig god lesning. Ordene fanger en inn. Dette er levende og engasjerende fortalt. En vakker bok.

Øyvind Pharo: - Den store løvejakten har potensial til å nå mange. Den setter økologi og safariturismen inn i sin rette globale, for ikke å si nykolonialistiske ramme. Fortellingens styrke er hvordan den beveger seg på flere plan. Boka handler om savannen og maasaienes urgamle historie lenge før britenes østafrikanske kolonistyre. Dernest om hvordan savannens artsmangfold skal kunne overleve og om nødvendigheten av å bevare kunnskapene som maasaiene har ervervet seg gjennom sitt levevis som kvegnomader. Dette er en mektig beretning bygget på de navngitte maasaienes historier og deres nesten symbiotiske forhold til løvene

Roger Pihl: - Spennende å lese. Boka gjør leseren nysgjerrig og lysten på å få vite mer. Forfatteren skriver godt og har en fortellerglede som smitter over på leseren.

Den store løvejakten

å fortelle siste kapittel

Med forord av Linn Ullmann. "Å skrive har vært min viktigste metode for å forsøke å forstå tap jeg har erfart." Høsten 2014 mistet Edwidge Danticat moren sin til kreft. «Dødens kunst. Å fortelle siste kapittel» springer ut fra denne erfaringen: Gjennom lesninger av andre forfatteres tekster om døden - fra Toni Morrison og Joan Didion til Albert Camus og Haruki Murakami - forsøker Danticat å forstå eget liv og tap. Hun skriver innsiktsfullt og engasjerende om drap og selvmord, dødsstraff og naturkatastrofer, sykdom og alderdom - i livet og litteraturen. Og hun skriver personlig og presist om Haiti, rasespørsmål, migrasjon, mødre og døtre. «Dødens kunst» er en tankevekkende og skarpsindig bok, samtidig som den dypest sett er en rørende hyllest til en mor som ikke lenger er - slik datteren ser henne, minnes henne.

Dødens kunst

falle på plass

Store deler av mitt liv har dreiet seg om å se enten bakover eller fremover. Jeg synes det er vanskelig å leve i nuet. Mamma pleide å si: «Ser du for mye bakover, kommer du til å snuble.» 
Jeg er lei av å snuble nå. Men det har vært nødvendig for å lære å bli den mannen jeg alltid har ønsket å være. 
Arif er artisten som fortalte det norske folk om sin tøffe oppvekst på TV. Han har flyttet mange ganger, og har bodd i England, Nord-Norge, på Vestlandet og på både øst- og vestkanten i Oslo. Men foreldrene hans kommer fra Zanzibar. To mennesker som endte opp i Norge med sitt ene barn, Arif.
Dette er historien om en gutt som vokser opp på utsiden av det norske samfunnet. Det er en fortelling om en mor som stadig flytter rundt med sønnen sin, om en far som ikke er til stede, og om en artist som vokser frem og treffer en hel generasjon med musikken og tekstene sine.
«Arif - Falle på plass» gir innsyn i hva som kreves for å overleve rasisme og utenforskap, og en familiesituasjon preget av frykt og kjærlighet.

Arif

en historie om skandaler og kjærlighet

For ikke lenge siden var det nachspiel og skandale. Våren 2023 ble det cupgull og folk går av hengslene, igjen. Hvorfor vekker Brann så sterke følelser hos bergenserne? Joakim Randa Berthelsen tar oss med på innsiden av klubben og kulturen.
 
«Fra nachspiel, nedrykk og skandale - til et Norge i kne og cupfinale», sto det på et enormt banner på Ullevål stadion i mai 2023. Med cupgullet kunne bergenserne nok en gang glemme at klubben stort sett alltid mislykkes. Men tre seriegull på 115 år taler sitt klare språk. 
Bergensere er knyttet til Brann på en helt spesiell måte. Noen ganger uttrykt gjennom avsky, en sjelden gang i glede. 
Med sesongen 2023 som utgangspunkt, gjør Joakim Randa Berthelsen et dypdykk i den bergenske psyke og i fotballens lidenskap, slik den oppleves for klubbens spillere, ledere og supportere. Brann er en historie om skandaler og kjærlighet.

Brann

om å bli gammel

I trettitre essays undersøker Sven-Eric Liedman aldringen, som er like ubegripelig som den er subjektiv. Hva betyr det egentlig å være bestefar? Hvordan resonnerer en eldre mann rundt døden, sinnet eller lykken? Og hvordan kan språket, lesningen, dannelsen og kjærligheten forenes med det å bli gammel?

«Mange har skrevet om alderdommen, men få av dem er over åtti. Vanligvis er de omtrent seksti. Da skriver man ikke helt fra innsiden, men forestiller seg snarere hvordan det er å bli eldre. Er man åtti eller mer, er man rutinert pensjonist. Det betyr imidlertid ikke at man vet hvordan alle andre har det.

Det jeg kan gjøre, er å levere et personlig vitnesbyrd om hvordan det er å bli gammel. Formen jeg har valgt er essayet, med sin uregjerlige frihet, sine raske kast, øyeblikksbilder, korte resonnement, refleksjoner. Kanskje det finnes noe overskuelig i selve det uoverskuelige.»

I november

Marcus Vitruvius Pollio, vanligvis kalt Vitruv, var en romersk arkitekt og ingeniør som virket i det første århundret f.Kr. Han er særlig er kjent for sine ti bøker Om arkitektur, som her foreligger på norsk for første gang. Vitruv mente at en arkitekt måtte ha kjennskap til en rekke vitenskaper som var relevante for yrket. Han skriver også om så forskjellige ting som helningsgraden i akveduktene, hvordan skape god akustikk i et teater og å kontrollere effekten av kastevåpen, og beskriver en rekke oppfinnelser i antikkens verden. Han viser solas og stjernenes ferd rundt jorda, slik man så det den gangen. Vitruv krevde at alle hus skulle være vakre, sunne, varige og nyttige. De må lages etter naturens guddommelige proporsjoner, slik de er i menneskekroppen. Vitruvs verk ble viktig for renessansens kunstnere i Italia og inspirerte Leonardo da Vinci til å lage det kjente bildet av «Den vitruviske mannen». Om arkitektur er en grunnbok i arkitekturfaget og mye av stoffet er spesifikt faglig. Men verket er også krydret med anekdoter, og det kulturhistoriske innholdet bør fange den vanlige lesers oppmerksomhet.

Om arkitektur

hvordan kvinnehelse havnet i medisinens blindsone

Annie Thora levde med voldsomme smerter i mer enn 15 år. Smertene kunne vært unngått om noen hadde oppdaget at hun hadde endometriose, en vanlig kvinnesykdom.  
 
Cathrine fikk høre at hun innbilte seg de kroppslige plagene sine. Først etter flere år som kasteball i systemet, ble det oppdaget at hun hadde en alvorlig fysisk lidelse.  
 
Britta måtte bli 30 år før hun ble diagnostisert med adhd og fikk en behandling som hjalp henne. Symptomene passet ikke med diagnosekriteriene, som har blitt utviklet med menn som mal.  
 
I møte med flere kvinner tegner sykepleier og forfatter Liv Bjørnhaug Johansen opp et kritisk og innsiktsfullt bilde av kvinnehelsas status i norsk helsevesen.  
 
Hvorfor er det så mye ved kvinnekroppen vi ikke vet noe om? Hva er grunnen til at kunnskapshullene ikke blir tettet? Og hva kan gjøres for at kvinner som Annie Thora, Cathrine og Britta ikke skal havne i helsevesenets blindsone?  
 
Liv Bjørnhaug Johansen (f. 1979) er sykepleier og helsepolitisk rådgiver for Rødt på Stortinget. Hun har tidligere gitt ut boka Den lange vakta. En historie fra et helsevesen på bristepunktet (2021).

Diagnose: kvinne

evolusjonens største gåte

Hva sier naturvitenskapen om kjønn?  
 
Hvor mange kjønn finnes det egentlig? Biologien levner ingen tvil. Evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre tar oss med til tilbake til livets begynnelse, til det som er evolusjonshistoriens største gåte. 
 
I To kjønn kan vi lese om hvilke dramatiske konsekvenser evolusjonen av kjønnet formering fikk for livets utvikling, og hvordan dette fortsetter å prege alt levende - oss selv inkludert. Det er viktig at vi forstår hva kjønn egentlig er og hvilke konsekvenser det har når vi diskuterer kjønn og kjønnsidentitet.

To kjønn

fortellinger om abort

Abort er en vanlig erfaring blant norske kvinner. Om lag 30 prosent tar abort i løpet av livet - i tillegg er spontanabort utbredt. Likevel er abort et tema som er underkommunisert og tabubelagt.  
 
Da June Holm ble uønsket gravid og tok abort, følte hun på både ensomhet, skam og skyldfølelse. Da Vilde Bratland Hansen ville være en god støtte for en venninne som gjennomgikk en abort, fant hun ikke litteratur som kunne være til hjelp. De to forfatterne bestemte seg for å snakke med norske kvinner om hvordan de opplever både provosert abort og spontanabort. For noen er opplevelsen uproblematisk, mens andre synes valget er vanskelig - og noen står i en utfordrende livssituasjon. Kvinnene har ulike historier, men de fleste deler samme ønske: Vi må snakke mer om abort!   
 
Forfatterne dokumenterer ulike abortprosesser og lar også helsepersonell komme til orde. Slik skaper "Avbrutt - fortellinger om abort" større forståelse og mer åpenhet om et viktig tema. 
 
 
 
«Abort-boka alle bør lese. En imponerende åpen bok om et tema som fortsatt er skambelagt. [...] June Holm og Vilde Bratland Hansen har skrevet en nyansert og innholdsrik bok, som samtidig er oppsiktsvekkende direkte. [...] Denne ryddige og velskrevne boka er ingen anti-abortbok, men dekker alle sider ved svangerskapsavbrudd.» - Cathrine Krøger, Dagbladet, terningkast 5

Avbrutt

en grenseløs reise i Midtøsten

Den lange uken er en fortelling om det moderne Midtøsten, sett nedenfra. Boka går tett på hverdagsliv i Israel, Palestina og Libanon, og tar leseren med på en fargerik, fengslende og perspektivrik ferd der historiske begivenheter og lange konfliktlinjer forklares gjennom førstehåndsvitner og andre delaktige fra alle sider av konflikten: flyktninger, opprørere, soldater, militærnektere, vindyrkere, surfere og flere helt vanlige mennesker som forsøker å leve mer eller mindre normale liv i en komplisert, stressende og noen ganger livsfarlig tilværelse. 
 
Fortellingen rammes inn av historiene til Abdallah al-Salhani som rømte til Libanon da jødiske styrker inntok Palestina i 1948, og jødiske Harry Hermann som flyktet fra nazistene til Stavanger, og senere ble pressefotograf i Israel. 
 
Som utenlandske pressefolk fra et lite land har journalist Arild I. Olsson og fotograf Jarle Aasland kunnet bevege seg temmelig fritt blant både moderate og mer ytterliggående elementer i området. Boka synliggjør dermed sammenhenger, motiver og årsaker som ikke alltid kommer fram i nyhetsbildet.

Den lange uken

om luften i verden, og alt den fører med seg

Når verdens vinder flytter luft, er det aldri bare luft. Det er noe i luften. 
 
Denne boken handler om vinden og alt den fører med seg. Columbus søkte sjøveien til Asia, men oppdaget passatvinden mot Amerika. Vasco da Gama trosset århundrers fornuft og sloss mot monsunen. Du får også lese om en brite som utforsket sandstormer fra en T-Ford, om da Japan brukte vinden til å bombe USA, om jesuittmunkene som først varslet orkaner, og om hvordan Vilhelm Bjerknes' unge meteorologer revolusjonerte internasjonal værvarsling fra lille Bergen. 
Ellen Viste har i mange år lett etter historier om vind og vær. Finnes det et sted der det aldri blåser, og hvor i verden er vinden sterkest? Hvem pustet ut luften du puster inn? Hvor mange dager brukte det radioaktive avfallet fra Fukushima på å reise jorden rundt, og vil den evinnelige motvinden noen gang avta? 
 
I vindens eventyrlige verden står ingenting stille.  
 
Ellen Viste (f. 1973) har bakgrunn som meteorolog og klimaforsker og jobber som kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Hun har tatt en doktorgrad på regn og også studert sakprosa.

Vindens historier

en familiegård i tre generasjoner

En rik og lysende erindringsbok om livet som sauebonde fra en av landets fremste forfattere.

Fra han var liten, har Kjell Ola Dahl visst at han hadde odel på gården Torgunrud, der han tilbrakte barndommens ferier. Men han har ingen planer om å overta gården, før han som ung voksen forelsker seg i Marit, som er gartner. Deres fascinasjon for blomsterdyrking gjør at de begynner å se for seg livet på et småbruk, og en serie omstendigheter fører dem tilbake til Torgunrud.

Når han tjue år senere skal skrive om livet som sauebonde, kommer han også på sporet av sider ved familiehistorien som hittil har ligget i mørke. For gården som har gitt velstand og knyttet familien sammen, har også vært en kilde til strid og en sorg som ikke har blitt snakket om.

Mitt liv som sauebonde er en mesterlig fortelling om det nære forholdet mellom bonden og dyra, om dagliglivet på gården, om tidligere generasjoners arbeidsmåter, om relasjonen mellom far og sønn og om å finne sin plass i historien gjennom å forsøke å skrive den.

«Kjell Ola Dahls bok om livet som sauebonde er blitt en usedvanlig innholdsrik fortelling. […] På sitt beste skildrer Dahl bygdas psykologi så litterært underfundig at det kan lede tankene hen til Knut Hamsuns Markens grøde.»

[Terningkast 5] Sindre Hovdenakk, VG

«Kjenslevart og gripande om gardsdrift, slekt og eige liv … Lesaren møter ei sterk, ærleg og kjenslevar skildring heilt inn på nerven av kvardagen og livsrytmen på eit småbruk … Skildringa er på sitt sterkaste og beste når ho er på sitt mest sårbare – når mennesket og sauebonden Kjell Ola Dahl syner oss dei mest private bileta frå livsalbumet sitt. Han har skrive ei bok det verkeleg står respekt av.»

Per Roger Sandvik, Dag og Tid

«Det har blitt en sann og annerledes lesesvir fra ende til annen og om Kjell Ola Dahl og hans kjære Marit har holdt ut som sauebønder, det må du nesten finne ut av sjøl ved å lese denne flotte, overraskende og høyst annerledes litterære tilstandsrapporten fra Kjell Ola Dahl.»

[Terningkast 5] Tor Hammerø, Nettavisen

Mitt liv som sauebonde

Debatten om hjemmefronten, Holocaust og kildebruk har pågått siden Marte Michelet høsten 2018 utga boken Hva visste hjemmefronten?. I 2020 utkom Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?, der omfattende uetterrettelig kildebruk i Michelets bok ble avdekket. Deretter skrev Michelet i 2021 boken Tilsvar, samtidig som hun signaliserte at en ny og endret versjon av Hva visste hjemmefronten? ville følge. Med bakgrunn i et ønske om å bistå Gyldendal i å forstå hvilken kildepraksis de var med på å legitimere, fikk forlaget levert en gjennomgang av hele Tilsvar sommeren 2022. Dette «brevet» gjøres nå offentlig tilgjengelig. Gjennomgangen er i høy grad relevant også for vurderingen av Michelets siste versjon av Hva visste hjemmefronten?, utgitt høsten 2022. Foruten «Et brev til Gyldendal» inneholder boken artikkelbidrag av Mona Ringvej, Øyvind Glosvik og Torgeir E. Sæveraas.

Krigen, Holocaust og hjemmefronten

Stolt er en bok om å være skeiv i Norge både før og nå, om hvordan man kan være en god støttespiller og venn, om kjønnsidentitet, kjærlighet og seksualitet, og om viktige personer som har gått foran i kampen for homofiles rettigheter. Her får barna svar på spørsmål som Hvorfor feirer vi Pride? Hva er lov og ikke lov i Norge? Er egentlig skeiv kjærlighet annerledes? Hva kan man si og gjøre hvis en venn betror deg en hemmelighet om egen seksualitet? Denne boka feirer ulikhet og annerledeshet og vi håper at den kan bidra til å fjerne tabuer. Målet er at alle som leser denne boka skal føle seg mere trygge på seg selv og være stolte av den de er! Passer for barn fra 9 år og oppover. Benjamin Silseth er utdannet psykolog, har vært programleder for bl.a. Trekant og Pride-sendingen på NRK og har et stort engasjement for barn og unges psykiske helse. Han er også spaltist i Aftenposten Junior. Boka er gjennomillustrert av Kine Yvonne Kjær.

Stolt

vår nye sikkerhetspolitiske hverdag

Russlands krig i Ukraina utfordrer vår vante verdensorden. Den avdekker hvor naive mange i Norge og Vesten har vært, og den forandrer vår hverdag mer enn vi vil ta innover oss, lenger framover enn vi vil tenke. 
 
Janne Haaland Matlary er tilbake med en bok om et tema hun har jobbet med som professor i en årrekke. I Vesten har vi tenkt at et samarbeid med Russland vil føre til fred og forsoning. Nå ser vi at vår nye sikkerhetspolitiske hverdag handler om konfrontasjon, i bred forstand. Konfrontasjon om energi, handel, nyhetsbildet, informasjon, verdier og territorium. Det som står på spill, er hele vår vante verdensorden. 
 
Matlary analyserer hvilke vidtrekkende konsekvenser dette får for oss fremover. Vil FN, USA, Europa og Norge bestå prøven? Når prisene stiger, energikrisen er et faktum og det blir nødvendig å innta et virkelig langt perspektiv, vil vi klare å holde sammen - og å holde på våre verdier, demokratiet og menneskerettighetene? Eller vil de antidemokratiske kreftene vinne frem også hos oss?  
 
I Norge må vi lære oss å mestre konfrontasjon, et spill som er nytt for oss.

Verden blir ikke den samme

Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? 
 
I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner.  
 
Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde.  
 
Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.  
 
«I denne boken gjør hun det på en beundringsverdig måte klart, hvor suverent hun makter å forvandle det vanskelige, det knapt utholdelige, dødsalvorlige, til stor litteratur» 
Der Spiegel 
 
«Et litterært tryllekunststykke! Hos Judith Hermann vil man ha med seg hver eneste linje, man vil ikke gå glipp av noe.» 
Deutschlandfunk 
 
«Jeg er begeistret, helt satt ut.»  
WDR 3, Mosaik 
 
«Boken har en utrolig energi og skjønnhet og brutalitet og utstråling. På hver side fornemmer man denne tekstens hensynsløshet, ærlighet og nødvendighet.» 
Die Zeit

Vi skulle fortalt hverandre alt

«Den dagen, 25. august 2015, er det ikke dette som skjer: En bjørn angriper en fransk sosialantropolog et eller annet sted i Kamtsjatkas fjellheim. Det er dette: En bjørn og en kvinne møtes, og grensene mellom verdenene imploderer. Ikke bare de fysiske skillene mellom et menneske og et dyr som får sprekker i kropp og hode av å støte sammen. Det er også den mytiske tiden som forenes med virkeligheten, fordums tider med nåtiden, drømmen med legemliggjørelsen. Scenen utspiller seg i våre dager, men kunne like gjerne ha funnet sted for tusen år siden. Det er bare meg og bjørnen i vår tidsverden, som står hevet over våre ubetydelige personlige livsløp, men det er også en arketypisk konfrontasjon.» 
 
Etter lemlestelsen gjennomgår Nastassja Martin flere operasjoner på et russisk provinssykehus og blir samtidig avhørt av det hemmelige politiet. På operasjonsbordet på La Salpêtrière-sykehuset i Paris blir kroppen hennes åsted for russisk og fransk stormaktspolitikk. Snart innser Martin at det eneste riktige er å vende tilbake til Kamtsjatka-regionen i det østre Sibir: Hun må forstå hva det vil si å ha blitt medka - halvt menneske, halvt bjørn.

Tro på det ville

motstandsmann og samfunnsbygger

Under krigen var Finn Lied (1916-2014) aktiv motstandsmann, og i gjenreisningen og utviklingen av det moderne Norge skulle han bli en hovedaktør. Stikkord er forskning og industriutvikling, energi- og forsvarspolitikk. Mest synlig i offentligheten var strategen Lied som industriminister i Trygve Brattelis første regjering i 1971-72, der han gikk i bresjen for utformingen av oljepolitikken, med Statoil som kronen på verket. Men det var mest fra sin posisjon som forskningsleder og senere direktør for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at Finn Lied gjorde sin innflytelse gjeldende, ofte i tospann med Jens Christian Hauge. Som Ap-veteran tok Lied til orde mot nyliberalismen, men måtte akseptere at statens kontroll over sentrale økonomiske aktiviteter ble svekket. Arbeiderpartiet var ikke lenger enerådende - og heller ikke det samme partiet. «... et portrett av oljenasjonen Norge, slik en visjonær teknokrat og toneangivende samfunnsbygger med unik evne til å manøvrere mellom forskning, industri og politikk, skisserte det.» Fartein Horgar, Adresseavisen (Terningkast 5) «Det snakkes mye om de som bygget landet. Tore Li har skrevet en god biografi om en av dem som laget arbeidstegningene, og som sørget for at byggeprosessen holdt det fornødne tempo og ble effektivt organisert.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad «Biografien gir portrett til mer enn en person, den tegner en epoke der «samfunnsingeniørene» drev verket.» Kjell Solem, Bok365.no (Terningkast 5) «Tore Li har skrive grundig og med stor opplysningsverdi om samfunnsbyggjaren Finn Lied, politikk og forsking.» Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Dag og Tid

Finn Lied

andakter i en hverdag full av skjermer

Gå til kilden og fyll opp tanken. Ta en pause fra alt som forstyrrer i hverdagen. Drikk gir deg 40 korte andakter som senker pulsen. 
Den kan brukes både i fastetiden og ellers.

Drikk

de ukjente historiene fra aids-epidemien i Norge

I 1983 døde den første personen i Norge av aids. Frem til man sluttet å føre statistikk i 2008, tok epidemien cirka 630 liv her i landet. Siden aids og hiv er diagnoser omgitt av sterk skam, holdt mange sykdommen skjult helt frem til de døde. I flere tilfeller ble den offisielle historien at personen var død av kreft. 
 
Dette har gjort at vi vet lite om dem som døde. Hvem var de? Hvordan taklet de sykdommen og døden? Hvem støttet dem og hvem sviktet dem? I denne boken får du et innblikk i livet til en del av dem. Historiene rommer blant annet barmhjertighetsdrap for å komme døden i forkjøpet, familier som slo hånden av sine nærmeste, en liten gutt som bare ble seks år gammel og en prest i Den norske kirke som døde uten at folk visste at han var homofil og aids-syk.  
 
Samlet utgjør disse fortellingene en viktig del av nyere norsk historie. De døde i det stille, men de bør ikke glemmes.

Prestens hemmelighet

Hele Norges årbok!

Hvem Hva Hvor holder fortsatt koken. Hvert år blir tusenvis av eksemplarer av det hendige oppslagsverket spredt til nordmenn over hele landet. Her kan du lese om de viktigste internasjonale hendelsene og om høydepunktene fra norsk samfunnsliv, kultur, livsstil, sport og vitenskap i perioden oktober 2021 til september 2022.

Hvem hva hvor 2023

Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge

Fra fronten i første verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien og ble legestudent - og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom professor Harald Schjelderup til Wien for å lære psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget hele verden. Men de politiske spenningene var økende, og kampen om ledelsen i den unge analytikerprofesjonen sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tyskspråklige land, og situasjonen ble farlig. Etter Hitlers maktovertakelse inviterte Schjelderup Reich til Norge. Han skulle bli her i fem dramatiske år. Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen. Samtidig hadde han høye forskerambisjoner; Reich ville løse kreftens gåte og avdekke livsenergien som en medisinsk realitet. I hemmelighet møtte han Lev Trotskij, som befant seg i Norge som flyktning da Moskvaprosessene brøt ut. Vidkun Quisling angrep ham som «jødisk seksualpornograf». Snart eksploderte alt samtidig. «...en av de sterkeste norske sakprosautgivelsene på lenge (...) et svært godt gjennomarbeidet og ansporende verk. Du må ikke sove holder et internasjonalt nivå. Jeg håper den leses av mange.» PREBEN JORDAL, Aftenposten «...imponerende...Viktig bok om en mann og et miljø som endret Norge.» ANDREAS WIESE, Dagbladet (Terningkast 5) «Basert på et enormt kildegrunnlag, likevel sprell levende (...) Dette er et storslått verk.» WILLY PEDERSEN, professor i psykologi, Morgenbladet «... monumental ... fargerik og godt fortalt.» JAN NYBERG, Bok365 (Terningkast 5) «... skrevet med smittende entusiasme (...) det var på høy tid at historien om Reichs fargesprakende norske år ble fortalt i større omfang.» KÅRE BULIE, Klassekampen «... prosjektet har høstet velfortjent ros fra et unisont kritikerkorps. De som ikke fikk boken til jul, kan med fordel erstatte påskekrimmen med Nilsens monografi.» EIVIND TJØNNELAND, professor, Ny Tid. «... en pageturner ... strålende, meget interessant og lesverdig.» SIRI GULLESTAD, professor UiO «En skatt av en bok... lettlest og spennende, på tross av vellet av kunnskap.» CECILIE ARENTZ-HANSSEN, Psykiater og forfatter, Den Norske Psykiatriforening «...et suverent fortellertalent...en lettlest og engasjerende bok hvor forfatteren på mønstergyldig vis kombinerer innlevelse med kritisk distanse.» PAUL KNUTSEN, professor i historie, Salongen. Nettsted for filosofi og idéhistorie «Det er sjelden en så tykk bok er så vanskelig å legge fra seg. Boken kan varmt anbefales til alle som er interessert i historie eller politikk, til folk som driver eller har drevet terapi, har lest forfattere fra det forrige århundre eller har levd på den tiden. Det skulle være de fleste.» JØRGEN G. BRAMNESS, professor i psykiatri, Tidsskriftet Michael (Det norske medicinske Selskab) «Det måtte en idéhistoriker til for å fortelle en nyansert historie om Wilhelm Reich. Resultatet er oppsiktsvekkende godt.» Guri Vindegg, Psykologitidsskriftet.no

Du må ikke sove

en personlig fortelling

Mange kjenner Torborg Aalen Leenderts rike forfatterskap; bøker om Gud og lidelse, brytninger mellom troen og livet - og det betimelige spørsmålet: Er Gud en kjærlig Gud? 
 
I denne boken er det forfatterens personlige fortelling vi møter. Troshistorie gjennom lys og mørke. Hun forteller om mennesker som kunne forstå og berike, der overraskende erfaringer av Guds uforklarlige nærvær ble flettet inn. Men eksistensielle brytninger skulle stadig bli framtredende. Broren Gunnars utfordringer var et bakteppe; her får vi del i et paradoksalt vakkert mønster vevd inn i bokens linjer.  
 
Men også derfor: Når Leenderts midt i livet slipper ærligheten til - er det hennes egen knyttede hånd som blir løftet mot Gud, i smerte, avmakt og sinne. 
 
«En fortelling om veier til håp og tro gjennom et krevende landskap. Den vil inspirere mange.»  
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Når hjertet søker Gud

alle har sitt, stort eller litt

Når du blir fratatt nesten alt – jobben, bevegeligheten, kjolene, fargene, moroa og lidenskapen, hele det sosiale livet – hvem er du da? Går det an å leve et verdig liv når du er absolutt hjelpeløs? I en verden der mestring er selve idealet, hvordan er det å ikke kunne mestre noe som helst? Eller er det kanskje den virkelige kunsten, den virkelige utfordringen, å mestre det å ikke kunne mestre? Dødsfrisk handler om det å ha opplevd og overlevd svært alvorlig sykdom. Med leken penn og svart humor skriver Christine Koht om stort og smått, livet og døden – og viktigheten av å ha en sherpa eller flere i livet sitt.

Dødsfrisk

Alzheimer er skammens sykdom. Den vi ikke snakker om - ikke engang i bisettelsen. Men vi har ingenting å skamme oss over. Vi har ikke røkt, drukket eller ligget på sofaen mer enn alle andre. 
 
Før jeg forsvinner er min historie om å leve med Alzheimers sykdom. Om angsten, om tanken på at jeg snart skal dø, ikke får følge jentene mine opp kirkegulvet og ikke se barnebarna mine vokse opp. Om å innse at jeg vil bli en belastning for mine nærmeste. 
 
Dette er virkeligheten for hundre tusen mennesker med alzheimer i Norge. Trolig har vi nærmere en million «pårørende». Og det finnes ingen kur som virker. 
 
Eller gjør det? I denne boka følger jeg min egen sykdom gjennom det første året og kjenner at en annen historie er mulig. Den handler om å bruke all energi på det som gjør meg glad (og det er mye!) og unngå alt som skaper angst, uro, press og sorg. 
 
Mitt håp er at flest mulig av oss skal leve gode liv. Og at dem vi elsker og dem som elsker oss, skal møte livet for fulle seil og med solskinn på alle kanter.

Før jeg forsvinner

Ensom majestet : 1946-1991

Det tredje bindet i den store fortellingen om kong Olav V av Tore Rem, omhandler først og fremst selve kongegjerningen, et ensomt virke der kongen mangler en dronning ved sin side. Det dreier seg om hoffets ritualer, om hverdagens rutiner, om en hektisk reisevirksomhet, om jubileum etter jubileum, om en mann som først strever med å følge i sin myteomspunnede fars fotspor, men som ender opp som en desidert suksess, en folkekjær folkekonge. Olav V. Ensom majestet er en historie om kontinuitet, om et Norge i vekst og framgang, men også om et kongelig liv preget av savn og ensomhet. Det handler om beslutninger som fattes alene, om utfordringer på det personlige plan, om regelrette handikap. Gjennom ulike dagbøker, en mengde personarkiver og et stort og hittil ukjent brevmateriale, kommer vi ikke minst nær den lille norske kongefamilien, deres britiske slektninger, vennekretsen og hoffet, som aldri før. Til sist i denne boka går forfatteren tett på en konges død, en død som utløser en landesorg uten like.

Olav V

biografien om Georg Johannesen

Ein mann på tvers av si samtid. 
 
Lyrikar Georg Johannesen kunne vere ein nådelaus polemikar som gjekk til åtak på kven det skulle vere. Samstundes skreiv han nokre av dei vakraste dikta som er skrivne på norsk. I 1990 blei Ars moriendi kåra til 1900-talets beste norske diktsamling. 
 
Ved hjelp av ei rekkje nye kjelder skildrar denne biografien eit uvanleg og fascinerande livsløp. Som liten opplevde Georg Johannesen krigen på nært hald og blei merkt for livet av det. Han blei seinare fengsla for militærnekting, ekskludert frå Arbeidarpartiet og var sentral ved etableringa av Sosialistisk Folkeparti. 
 
Trass eit uvanleg lyrisk talent ville han ikkje vere lyrikar. I staden var han universitetsprofessor i retorikk, men også her i konstant opposisjon til det norske fagmiljøet. 
 
Georg Johannesen var heile livet ein mann på tvers av si samtid. Han var kompleks og paradoksal, ikkje alltid like lett å forstå, men alltid tru og konsekvent mot sin eigen rasjonalitet, i tråd med det han sjølv hadde fastslått: «Skjelettet er innerst / i hver eneste 
mann / Og hva har jeg innerst i hjertet? / Innerst i hjertet har jeg min forstand.»

Terningkast 6! «Bråkebøtte og poet får som fortjent i rik biografi» - Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

«Alfred Fidjestøls fremragende biografi skildrer en egenrådig mann og er unikt forfatterskap.» - Tom Egil Hverven, Klassekampen

«... obligatorisk lesning for alle som er interessert i norsk politisk debatt og litteraturhistorie fra 1950-tallet til tusenårsskiftet» - Eivind Tjønneland, Ny Tid

«Overdådig paradoks. [...] Biografien om Georg Johannesen er storarta. [...] Resultat(et) har blitt eit skriftstykke på vel 500 sider av sjeldan høg kvalitet.» - Geir Mork, Dag og Tid

«Georg Johannesens egen diktning var mye på en gang. Ujevn, polemisk, urimelig, og dypt original. I biografien får vi se hovedpersonen spille ut hele registeret av kompleksiteter som vi mennesker kan være - i skriften og i livet.» - Knut Hoem, NRK

Innerst i hjertet har jeg min forstand

historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz

Onsdag 25. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi. Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord». Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943. «Sterkt og viktig om Trondheims Anne Frank ... Dette er en sentral bok for alle, men som også burde blitt gitt som klassesett i ungdomsskolen. Å la 12-13 åringer identifisere seg med Cissi, kan være en betydningsfull historieintroduksjon, om hvorfor ei ung jente måtte dø av en ideologi, som faktisk igjen er på fremmarsj.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) Geir Svardal har all ære for en lettlest og tilgjengelig tekst der hovedpoengene gjentas. Her bremses ikke handlingen av fortolkende kommentarer til kildene. Svardal har et rikt materiale, men skaper sin egen fortelling ... Ingen skal få se at jeg gråter får frem et avgrunnsdypt svik mellom den jødiske minoritetens tillit til at deres norskhet ville beskytte dem og massemordet på et helt lokalmiljø. Det snakker direkte til følelsene våre.» Astrid Fosvoll, Vårt Land

Sakprosa

Bøker i Sakprosa

Utforsk flere kategorier